| Fjorgyn | |||
|---|---|---|---|
| Trossystem | Norrøn mytologi | ||
| Religionssenter | Skandinavia | ||
| Originalt navn | Fjörgyn | ||
| Andre navn | Fjorgvin | ||
| Make | Odin | ||
| Barn | Tor | ||
| Tekster | Den eldre Edda, Hårbardsljod, Voluspå, Loketretten, Gylvaginning, Skaldskaparmål | ||
Fjorgyn eller Fjorgvin (norrønt Fjörgyn, «jord») er beskrevet i Voluspå og Hårbardsljod som moren til guden Tor, sønn av Odin. Tor blir også nevnt som sønn av Lodyn (Hlóðyn) og av Jord (Jörð). Filologene har som regel tolket dette som at Fjorgyn og Lodyn er andre navn på Jord. Men mytologi er sjelden konsekvent og ikke alltid sammenhengende: I Loketretten blir Frigg, Odins hustru nevnt som «Fjörgyns mær», noe som kan tolkes som både «datter» og «møy». Snorre Sturlason nevner at Frigg er Fjorgyns datter, men dette kan være en misforståelse.[1]
Fjorgyn er et hunkjønns navn, men det finnes også et hankjønns navn, Fjorgynn (eller Fjorgvin). Om disse er bror og søster (tilsvarende Frøy og Frøya), eller ektefeller, eller begge deler, er dog usikkert og har gitt store diskusjoner i forskningsverden. De opptrer uansett tidvis som mor til Frigg. En annen tolkning er at Fjorgyn også er et annet navn på Odin. En tredje tolkning at Fjorgyn og Lodyn (og kanskje også Jord) er et annet navn på Frigg.[2] 'Fjör' er et gammelt ord for 'liv', og 'gyn' kan bety kvinne, eller mor.
Om fellesnevneren er Jord (Jörð) opptrer hun som en gudinne, åsynje, og i henhold til Snorre som både datter av og gift med Odin, og nevnes flere steder også som mor til Tor. Navnet gir assosiasjon til en fruktbarhetsgudinne som personifiseringen av jorden og den fruktbare jorden, og er kanskje svært gammel og går tilbake til en kult rundt modergudinnen.
Fjorgyn er attestert i Den eldre Edda og i Eddadiktet Hårbardsljod, vers 56, og i Voluspå, vers 56. I Loketretten i vers 26 er også nevnt. Hun nevnes også i Gylvaginning (kapittel 9) og Skaldskaparmål (kapittel 19) i Den yngre Edda. I kvadene nevnes Fjorgyn tidvis som kjenning for «jord» eller «land».[3]
Hilda Ellis Davidson har teoretisert at Fjorgyn og Fjorgynn kan ha representert et guddommelig par hvor lite informasjon har blitt bevart for ettertiden, tilsvarende med andre mytologiske figurer som Ull og (teoretiserte) Ullin, Njord og Nerthus, og attesterte Frøy og Frøya.[4]
Rudolf Simek har hevdet at Fjorgyn er ganske enkelt et annet navn for Jord ettersom hun ikke opptrer i Den yngre Edda som en særskilt gudinne. At hun heller ikke opptrer andre steder i skaldekvadene «som vil være forventet som et rent litterært alternativ til Jord kan man merke seg.»[5]
Det har blitt fremmet teorier om at Fjorgyn kan representere en forlengelse av en tidligere ureuropeisk gud/gudinne for torden eller regn grunnet indoeuropeiske lingvistisk forbindelse mellom norrøne Fjorgyn, den hinduistiske regnguden Parjanya, den litauisk guden Perkūnas, og den slaviske guden Perun.[6]