Fjærgjellesnegler

Fjærgjellesnegler
Valvata macrostoma
Målestokk er i millimeter.
Foto: Francisco Welter Schultes
Nomenklatur
Valvatidae
J.E. Gray, 1840
Populærnavn
Fjærgjellesnegler
Hører til
Valvatoidea,
lavere Heterobranchia,
Heterobranchia,
Orthogastropoda,
snegler
Økologi
Antall arter: ? i verden
 ? i Europa
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse: ?
i Norge, nord til Troms
Inndelt i

Fjærgjellesnegler (Valvatidae) er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i ferskvann.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Fjærgjellesnegler er små snegler. Skallbredden er mellom 2-6 millimeter. Sneglehuset har en rund form, men hos arten flat fjærgjellesnegl, (Valvata cristata) er det flatt, nesten som hos skivesneglene.

Fjærgjellesnegler hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tette med et skallokk (operculum).

Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Fjærgjellesnegler lever i ferskvann, og finnes på steder der det er mudder. Enkelte av artene er i Norge utbredt på Østlandet og nordover til Troms.

Fjæregjellesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.

Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata