Fornebubanen

Fornebubanen
Foreslått trasé
Basisdata
TransporttypeTunnelbane (T-bane)
StedFornebu
Drift
Fornebubanen
km
fra Stortinget
Fellestunnelen fra sentrum
2,7
 Majorstuen
Volvatsvingen fra Blindern (foreslått)
 Madserud
Prinsessealléen
5,3
 Skøyen
Bestum
6,6 km
 Vækerø
Sollerud
Lysakerelva
7,9
 Lysaker
9,0
 Fornebuporten/Telenor Arena
9,9
 Flytårnet
10,9
 Fornebu
Driftsbase

Fornebubanen er en tunnelbanelinje som anlegges mellom Majorstuen i Oslo og Fornebu i Bærum, som en utvidelse av hovedstadens eksisterende T-banenett. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029.[1][2][3]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Tidligere utredninger

[rediger | rediger kilde]
Den første planen om bane til Fornebu, og videre til Snarøya, kom allerede i 1919.

I 1919 foreslo Kristiania og Aker sporveikomite en avgrening fra Lilleakerbanen til Fornebu,[4] men i 1934 ble det besluttet å bygge flyplass i stedet for boliger på Fornebu. Baneplanene ble først tatt opp til ny vurdering da hoved­flyplassen ble lagt til Gardermoen i 1998.[5]

I 1997 ble det foreslått å bygge en kombi­bane fra Fornebu til Oslo sentrum via Lysaker.[6] En utredning fra 2001 vurderte en rekke alternativer. Til dem hørte fire alternativer for jernbane­tilknytning – blant annet grenbane fra Lysaker og en gjennom­gående linje Lysaker–Fornebu–Sandvika.[7]

Akershus fylkeskommune vedtok i juni 2002 å bygge en førerløs automat­bane mellom Fornebu og Lysaker, og samtidig å utrede mulighet for en regional tilknytning av banen.[8] I april året etter stadfestet Akershus fylkeskommune at det skulle bygges en automatbane på Fornebu og anbefalte en regional tilknytning med metro fra Lysaker mot Oslo.[8] Disse to vedtakene ble omgjort i 2007, da Akershus fylkeskommune vedtok at det skulle bygges bybane til Fornebu.[9][10] Ruter AS fikk i mai 2008 i oppdrag å utrede en løsning med tilknytning til det eksisterende kollektiv­nettet ved Skøyen.[8] I november 2009 ble en sluttrapport for denne utredningen offentliggjort.[11] En bybane fra Fornebu via Lysaker med tilknytning til Lilleakerbanen ved Furulund ble presentert som hoved­alternativ, mens en metro fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen ved Ullernåsen og en tidligere vedtatt automatbane til Lysaker ble brukt som sammenlignings­alternativer. Prognosene for trafikk­grunnlaget ble lagt til år 2030.

Trafikkfaglig var det et problem at fylkesgrensen gikk ved Lysaker. I 2011 anbefalte Ruters styre å bygge metro via Skøyen og Lysaker til Fornebu (Oslopakke 3).[12]

Dagens prosjekt

[rediger | rediger kilde]

Deretter fulgte flere rapporter og utredninger før Ruters styre i juni 2011 anbefalte at forbindelsen bygges som metro fra Fornebu via Lysaker, Skøyen og Vækerø til Majorstuen blant annet basert på «byutviklingselementene».[8] På den måten blir kjøretiden kortere, f.eks. 17 minutter Jernbanetorget/Oslo S–Fornebu Senter mot 21–29 min for de andre alternativene[13]. Ruter anbefalte også at utbyggingen skjer gjennom et offentlig-privat samarbeid.[14] Den foreslåtte traséen går hovedsakelig i tunnel under jorden og utgjør en strekning på 8,1 km.[8] Utbyggingen ble i 2011 kostnadsberegnet til 4,5 milliarder kroner.[15] Staten skal dekke 50 prosent, bilister (bompenger) 26 prosent og grunneiere 11 prosent.[16] Det resterende beløpet, cirka 600 millioner, forsøker Ruter å få dekket av privat næringsliv.[16]

Fylkestinget i Akershus vedtok 17. desember 2012 en T-baneløsning fra Fornebu til Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen. Bystyret i Oslo fattet tilsvarende vedtak den 5. juni 2013. Reguleringsplanen i Bærum, strekningen Fornebu–Lysaker inkludert Lysaker stasjon, ble vedtatt av kommunestyret i 2015 (fram til Lysaker i stasjon) og i 2016 (Lysaker stasjon). Reguleringsplanen i Oslo (fra Lysaker til Majorstuen), ble vedtatt 31. januar 2018.[17]

Byggestart for Fornebubanen var i desember i 2020. Første sprengladning ble avfyrt av daværende miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) 11. desember 2020.[18] Da var målet at banen skulle bli åpnet innen utgangen av 2027.[19][20]

Tunnelen for Fornebu stasjon drives under kontorbyggene med bare 2 meter overdekkende fjell. Det er planlagt seks stasjoner: Skøyen, Vækerø, Lysaker og tre på Fornebu.[21] I mars 2023 var det gjennomslag i tunnelen på Fornebulandet, tunnelen ble drevet fra nord og sør samtidig.[22]

Kostnad og tidsplan

[rediger | rediger kilde]

Byggekostnaden ble i 2019 anslått til drøye 16 milliarder kroner med åpning i 2027. Det er planlagt 50% statlig finansiering i tillegg til bymiljøavtale-midler, Oslopakke 3-midler og grunneierbidrag.[17][23] I 2022 ble estimatet for byggekostnadene økt til 21,5 millarder kroner.[24] I 2022 var prisen oppe i 26,4 milliarder kroner, og tidspunktet for ferdigstillelsen satt til 2029.[3]

Kostnadsutvikling i milliarder
15. november 2019, åpning 2027[17][23]
  
 16
31. januar 2022, åpning 2027[24]
  
 21.5
1. april 2022, åpning 2029[3]
  
 26.4

Metrotrasé

[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser distanse og tidsestimater for den anbefalte traséen.

Strekning Avstand Tid
Fornebu – Flytårnet 1000 m 2 min.
Flytårnet – Fornebuporten 900 m 1 min.
Fornebuporten – Lysaker 1050 m 2 min.
Lysaker – Vækerø 1350 m 2 min.
Vækerø – Skøyen 1250 m 2 min.
Skøyen – Majorstuen 2600 m 3 min.
Total Fornebu senter – Majorstuen 8150 m 12 min.

Mer enn 60 % av traséen er i Oslo kommune.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bjørn Egil Halvorsen (11. desember 2020). «Etter 101 år starter byggingen av Fornebubanen. Det kan bli med en helt ny løsning.». www.aftenposten.no. Besøkt 19. juni 2022. 
  2. ^ «Fornebubanen». Oslo kommune (på norsk). 27. september 2017. Besøkt 19. juni 2022. 
  3. ^ a b c Fenre, Truls; Dale, Richard Sveaas (1. april 2022). «Ny kostnadssprekk og utsettelse for Fornebubanen». www.budstikka.no (på norsk). Besøkt 1. april 2022. 
  4. ^ «Fornebu: 100 år med baneplaner, ingen bane». Håkons hjørne. 4. mai 2014. Besøkt 19. juni 2022. 
  5. ^ Ellen S. Viseth: «Dette gamle kartet viser at politikerne henger 100 år etter i tiden», Verdens Gang 16. august 2012
  6. ^ «Oslo får helt nye reiseruter». Aftenposten. 12. november 1997. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. oktober 2011. 
  7. ^ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/sd/rap/2001/0004/ddd/pdfv/130438-tufornebu.pdf
  8. ^ a b c d e «Realisering av Fornebubanen gjennom fellesskapsfinansiering» (PDF). Deloitte/Ruter AS. juni 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 8. juni 2014. Besøkt 4. august 2012. 
  9. ^ «Bybane til Fornebu vedtatt». Oslotrikken AS. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 10. januar 2011. 
  10. ^ «Fornebubanen ute av Lysaker stasjon». Jernbaneverket. 20. september 2008. Besøkt 28. november 2011. 
  11. ^ Norconsult (november 2009). «Fornebubanen - Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning» (PDF). Ruter AS. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2014. Besøkt 2. juni 2010. 
  12. ^ Ellen S. Viseth: «Dette gamle kartet viser at politikerne henger 100 år etter i tiden», Verdens Gang 16. august 2012
  13. ^ Ruterrapport 2011:5: http://www2.ruter.no/Documents/Rapporter-dokumenter/Ruterrapporter/2011/5-2011_Kolltrafbetj_Fornebu.pdf?epslanguage=no[død lenke]
  14. ^ «Ruter vil ha metro til Fornebu». Budstikka. 23. juni 2011. Besøkt 5. oktober 2011. 
  15. ^ «Ruter går for T-bane til Fornebu». Osloby. 23. juni 2011. Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 4. august 2012. 
  16. ^ a b «Fornebubanen kan gi nær 9000 nye boliger». osloby. 27. september 2012. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 27. september 2012. 
  17. ^ a b c «Kostnad og finansiering». Besøkt 31. oktober 2019. 
  18. ^ «Lan Marie Berg satte av den første salven på Fornebu». www.at.no. 11. desember 2020. Besøkt 1. april 2022. 
  19. ^ «Fornebubanen». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 12. november 2017. 
  20. ^ «Gigantprosjektet tar fem år og påvirker tusenvis i Oslo - sjekk om du blir berørt». Nettavisen.no. 06.02.2022. 
  21. ^ Stefan Offergaard (2. mars 2023). «(+) Se hvor Fornebubanen drives to meter under kontorbyggene - nærmer seg første gjennomslag». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  22. ^ Arve Brekkhus (16. mars 2023). «Gjennomslag i Fornebubane-tunnel». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  23. ^ a b Aftenposten, 15. november 2019, side 21
  24. ^ a b NTB, Av. «3 milliarder i kostnadssmell for Fornebubanen». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 10. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]