Foxy Brown | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Blaxploartasjon, kvinner med våpen, vigilantfilm, actionfilm | ||
Utgivelsesår | 1974 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Lengde | 87 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Jack Hill[1][2] | ||
Manus | Jack Hill | ||
Produsent(er) | Buzz Feitshans | ||
Musikk | Willie Hutch | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Pam Grier,[2] Antonio Fargas, Peter Brown, Terry Carter, Sid Haig, Boyd Morgan, Don Stansauk, Harry Holcombe | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | American International Pictures | ||
Distributør(er) | American International Pictures Netflix | ||
Premiere(r) | 1974 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Foxy Brown er en exploitationfilm innenfor undersjangeren blaxploitation (utelukkende afroamerikansk deltagelse) som ble skrevet og regissert av Jack Hill. Den har Pam Grier i hovedrollen, beskrevet som «a whole lot of woman» som framviser ubønnhørlig kul sexihet mens hun bekjemper skurker (hvilket også fornavnet «Foxy» henspiller på).[3]
Filmen kom i 1974.
Da henne kjæreste, en agent for myndighetene, ble skutt ned av medlemmer av et narkotikasyndikat, vil Foxy Brown (Pam Grier) ha hevn. Hun knytter morderne av sin kjæreste til et «modellbyrå» ledet av Steve Elias (Peter Brown) og Katherine (Kathryn Loder). Foxy beslutter å posere som en prostituert for å infiltrere selskapet, og hjelper å redde en felles svart kvinne fra et liv med stoff og seksuell utnyttelse. Det fører Foxy til en rekke hevntematiske enkelthandlinger — ofte meget voldelige og seksuelt betonte — som strekker seg fra å kremere de som driver med sexslavetrafikk til å kastrere en skurk og vise fram hans genitaler til hans kjæreste.
I henhold til regissøren Jack Hill var denne filmen opprinnelig tenkt å være en oppfølger til hans film Coffy (1973) hvor også Pam Grier spilte i, og faktisk var arbeidstittelen for filmen «Burn, Coffy, Burn!». Imidlertid besluttet filmselskapet American-International Pictures i sist minutt at de ikke ønsket en oppfølger, selv om Coffy var en stor suksess innenfor sjangeren. Derfor er det aldri sagt hvilken jobb Foxy egentlig har, mens hun som «Coffy» var sykepleier, men da dette ikke lenger var en oppfølger kunne de ikke gi Foxy samme jobb, og på samme tid var det ikke tid igjen til å omskrive manuskriptet for å etablere hvilken jobb hun egentlig hadde.
På lydsporet på filmens DVD-utgave kommenterer Hill også at han innledningsvis var imot klesdrakten som kostymeavdelingen hadde kommet opp med for Foxy. Ettersom Pam Grier hadde blitt en stjerne i hennes tidligere film Coffy, var det en drivkraft til å presentere henne mer stilistisk enn hva hun hadde vært i foregående film. Men Hill, ved sin egen redegjørelse, følte innledningsvis at hennes klær var for motepreget og særskilt for denne tidsperioden, og bare i løpet av noen få ville det få filmen til virke udatert. I årene etter filmen har Hill endret sitt syn på Foxys klær, særskilt i kjølvannet av ikke bare Foxy Browns etablering som et popkulturikon, men også nostalgibevegelsen for 1970-tallet som begynte på midten av 1990-tallet.
Hill nevner også at figuren Foxy ble noe av et kvinnelig maktsymbol som synes å overskride filmens tidsepoke. Som sådan, tror Hill, har Foxys klær og frisyre fra 1970-tallet mer lagt sjarm til figuren.
Filmen fikk blandet kritikk fra anmelderne, oppnådde en 56 prosent vurdering hos nettstedet Rotten Tomatoes. Filmen fikk en negativ mottagelse fra magasinet Variety.[4]
Filmens sanger ble skrevet og framført av Willie Hutch, og et musikkalbum basert på filmen ble utgitt av plateselskapet Motown Records i 1975.
Foxy Brown er en såkalt «bra dårlig film», det vil si at den var en av de mest innflytelsesrike blaxploartasjonfilmer. Pam Griers figur er betraktet som en kvinnelig arketype i sjangeren. Filmen har direkte påvirket eller blitt nevnt i mange andre filmer, inkludert, men ikke begrenset til:
Filmen er ofte nevnt av filmhistorikere som en av de første blaxploartasjonfilmer som har gitt et portrett av en sterk og uavhengig kvinne i form av Pam Grier. Tidligere har kvinner eksistert utelukkende for å støtte deres menn i en mindre rolle i filmene.
I tillegg er Foxy Brown og i den foregående Coffy unike i deres framstilling av narkotikalangere og halliker som skurker. Før disse to filmene hadde blaxploartasjonfilmer ofte framvist empati for de sosiale posisjonene til disse menneskene.
En kvinnelig rapper i USA, Inga DeCarlo Fung Marchand, har tatt artistnavnet Foxy Brown.
Pam Grier kalte sin selvbiografi for Foxy: My Life in Three Acts (2010), åpenbart en henvisning til filmen.[7]