Franc Kramberger | |||
---|---|---|---|
Født | 7. okt. 1936 (88 år) Lenart v Slovenskih Goricah | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1960–), katolsk biskop (1980–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Slovenia (1991–) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (–1991) Kongeriket Jugoslavia | ||
Utmerkelser | Red za zasluge | ||
Våpenskjold | |||
Franc Kramberger (født 7. oktober 1936 i Sveti Lenart v Slovenskih goricah - tysk: St. Leonhard i Windische Büheln - i slovensk del av kongedømmet Jugoslavia) er emeritert katolsk erkebiskop av Maribor i Slovenia.
Franc Kramberger ble presteviet den 29. juni 1960 i Døperen Johannes-katedralen i Maribor. I 1965 ble han prefekt for Slomšek studentseminar i Maribor og var dets direktør til 1972. Fra 1974 underviste han ved det teologiske fakultetet i Ljubljana.
Den 6. november 1980 ble han utnevnt til biskop av Maribor av pave Johannes Paul II. Han ble ordinert til biskop den 21. desember 1980 av den apostoliske nuntius til Jugoslavia, erkebiskop Michele Cecchini; medkonsekratorer var erkebiskopen av Ljubljana, Alojzij Šuštar, og biskopen av Graz-Seckau, Johann Weber.
Den 7. april 2006 ble bispedømmet Maribor opphøyet til erkebispedømme, og Kramberger ble dermed den første erkebiskopen av Maribor. Med reetableringen av bispedømmene Murska Sobota og Celje, som er underlagt Maribor, ble Kramberger også metropolitan.
Erkebiskop Kramberger ble kritisert for erkebispedømmets risikable økonomiske disposisjoner i 2007 og 2011. Det er derfor pave Benedikt XVI den 31. januar 2009 utnevnte den tidligere hjelpebiskopen (2000–2006) Anton Stres som koadjutorerkebiskop i Maribor.
Den 3. februar 2011 aksepterte paven Krambergers avskjed kort tid før han nådde aldersgrensen på 75 år.
I 2018 ble Kramberger siktet av den slovenske statsadvokaten for tillitsbrudd i sammenheng med de nevnte aksjetransaksjonene. Kramberger, likesom tidligere bispedømmeøkonom Mirko Krašovec og to andre menn han ble siktet sammen med, nektet direkte involvering i forbrytelsen. Den første rettsdatoen var berammet til den 5. april 2018.[1] Rettssaken endte med frifinnelse.[2]
Hans episkopalgenealogi er: