Frank Jensen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. mai 1961![]() Ulsted | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom ![]() | ||
Utdannet ved | Aalborg Katedralskole (1978–1980) Aalborg Universitet (1980–1986) | ||
Far | Kjeld Jensen[1] | ||
Barn | Lasse Frimand Jensen | ||
Parti | Socialdemokratiet | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Nettsted | frank-jensen![]() | ||
Overborgermester i Københavns kommune | |||
2010–2020 | |||
Forgjenger | Ritt Bjerregaard (S) | ||
Danmarks justisminister | |||
30. desember 1996–27. november 2001 | |||
Regjering | Nyrup Rasmussen III | ||
Forgjenger | Bjørn Westh | ||
Etterfølger | Lene Espersen | ||
Danmarks forskningsminister | |||
27. september 1994–30. desember 1996 | |||
Regjering | Nyrup Rasmussen III | ||
Forgjenger | Arne Oluf Andersen | ||
Etterfølger | Jytte Hilden | ||
Frank Jensen (født 1961) er en dansk politiker for Socialdemokraterne, var overborgermester i København fra 1. januar 2010 til 19. oktober 2020.[2][3] Jensen har tidligere vært medlem av Folketinget og regjeringsmedlem, han var dansk forskningsminister i årene 1994–1996 og deretter justisminister frem til 2001.
Frank Jensen ble født den 28. mai 1961 i landsbyen Ulsted ved Aalborg som sønn av forhenværende borgermester Kjeld Jensen og barne- og ungdomsarbeider Sonja M. Jensen. Han gikk katedralskolen i Aalborg fra 1978 til 1980, avla hf-eksamen og fortsatte på Aalborg Universitet hvor han i 1986 ble uteksaminert med graden cand.oecon..
Etter avlagt embetseksamen begynte Jensen som arbeidsmarkedsforsker ved Aalborg Universitetscenter i 1986. Han hadde vært aktiv i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom fra 1977 og hadde fremover en rekke verv, først i ungdomsorganisasjonen og deretter både i fagbevegelsen og i Socialdemokraterne, i årene 1993-1994 var han også med i styret for Danmarks Nationalbank.
Jensen ble innvalgt i Folketinget i 1987 hvor han satt inntil han trakk seg i 2007. I årene 1994-1996 var han forskningsminister, deretter i årene 1997-2001 justisminister i Poul Nyrup Rasmussens tredje regjering. Etter hans avgang fra Folketinget var han direktør for Telecom Scandinavia og bransjeforeningen Danske Advokater.
Etter nesten elleve år som overborgermester i København trakk han seg den 19. oktober etter flere anklager om seksuell trakassering. Han trakk seg også som nestleder i Socialdemokratiet. Han innrømmet da han trakk seg at han har vært en krenker. [4]