Franz Brendel | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1811[1][2] Stolberg[3] | ||
Død | 25. nov. 1868[1][2] (56 år) Leipzig[4] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, musikkforsker, musikkritiker | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Karl Franz Brendel (1811–1868) var en tysk musikk-kritiker og musikkviter.
Brendel var sønn av den saksiske gruveingeniøren Christian Friedrich Brendel.
I 1844 etterfulgte Brendel Robert Schumann som redaktør for Neue Zeitschrift für Musik i Leipzig. Samme år giftet han seg med pianisten Elisabeth (Lysinka) Tautmann (1818–1866).
Med Brendel i redaktørstolen utviklet tidsskriftet seg raskt til å bli et talerør for den nytyske skole, et uttrykk Brendel utmyntet på tilhengerne av det som ble sett på som moderne programmusikk i opposisjon til det som ble oppfattet som en konservativ absolutt musikk. I Brendels redaktørtid lå tidsskriftet i permanent strid med motstanderne av «framtidsmusikken», spesielt Eduard Hanslick. Brendel publiserte en rekke skrifter av «nytyskerne» i Neue Zeitschrift für Musik, deriblant Richard Wagners beryktede artikkel Das Judenthum in der Musik.
Brendel beholdt redaktørposten fram til sin død i 1868.
I tillegg til sin journalistiske virksomhet holdt Brendel en tid forelesninger i musikkhistorie ved konservatoriet i Leipzig.
(de) Franz Brendel – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |