Fríðrikur Petersen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1853[1] Saltnes | ||
Død | 26. apr. 1917 (64 år) Frederiksberg | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker, skribent, lyriker | ||
Akademisk grad | Cand.theol. | ||
Far | Johannes Petersen | ||
Parti | Sambandsflokkurin Højre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vestre kirkegård | ||
Landstingsmedlem | |||
1894–1902; 1906–1914; 1915–1917 | |||
Valgkrets | Færøyene | ||
Sambandsflokkurins formann | |||
1906–1917 | |||
Etterfølger | Oliver Effersøe | ||
Fríðrikur Petersen (1853–1917) var en færøysk prost, salmedikter og politiker.
Han var sønn av lærer og lagtings- og folketingsmann Johannes Petersen og hustru Súsanna Óladóttir på Saltnes på Færøyene. Han gikk realskolen i Tórshavn, så gymnaset i Reykjavík og studerte teologi ved Københavns Universitet. Han ble cand.theol. i 1880. Han ble samme år prest på Sandoy, senere på Suðuroy før han i 1900 ble prost på Færøyene med bolig på Nes på Eysturoy.
Han satt på Lagtinget fra 1890 til 1891 og fra 1893 til 1917. Fra 1894 til 1902 og fra 1906 til 1917 var han også medlem av det danske Landstinget for Færøyene. Petersen var opprinnelig høyremann, men orienterte seg mot det danske venstrepartiet etter systemskiftet i 1901. Han var den naturlige lederen da Sambandsflokkurin ble organisert som parti på Færøyene i 1906.
Petersen regnes av mange som en av Færøyenes beste diktere, og hans sang Eg oyggjar veit fra 1877, som ble utgitt i sangboken Føriska vysur i København 1892 var i en periode regnet som øyenes nasjonalsang.