Furiant (tsjekkisk «begeistret», av lat. furians) er en hurtig og ildfull bøhmisk folkedans, som i likhet med den sydtyske dansen zwiefacher kjennetegnes av en veksling mellom 2/4- og 3/4-takt. I tsjekkisk kunstmusikk går den oftest i 3/4 med typiske hemioler (rytmiske aksentforkyvninger), eksempelvis hos Smetana og Dvořák. Furiant ble først beskrevet i Daniel Gottlob Türks klaverskole fra 1789, da som «Furie».
Kjente eksempler fra kunstmusikken på 1800-tallet er furianten fra Smetanas opera Den solgte brud og flere komposisjoner av Dvořák, deriblant første og siste sats av Slaviske danser op. 46, tredje sats av 6. symfoni i D-dur med satsbetegnelsen «Scherzo, Furiant, Presto», finalesatsen av Tsjekkisk suite op. 39, samt to klaverstykker op. 42, kalt «To furianter».