Gabriel Gustafson
| Gabriel Adolf Gustafson | |||
|---|---|---|---|
 Gabriel Adolf Gustafson ca. 1905-1910 | |||
| Født | 8. august 1853 Visby | ||
| Død | 16. april 1915 (61 år) Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Utdannelse | Arkeologi | ||
| Ektefelle | Susanne Cathrine Grieg (1871–1900), Laura Fredrikke Friele (1872–1952) | ||
| Foreldre | Hans Peter Gustafson og Hilda Maria Aurora Nyberg | ||
| Nasjonalitet | Svensk | ||
| Gravlagt | Östra kyrkogården, Visby | ||
| Språk | Svensk | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen | ||
Gabriel Adolf Gustafson (født 8. august 1853 i Visby, Gotland, død 16. april 1915 i Kristiania) var en svensk-norsk arkeolog som stod for utgravingen av Osebergskipet.[1][2]
Bakgrunn og arbeid
[rediger | rediger kilde].jpg)
Gabriel Gustafson studerte arkeologi ved Uppsala universitet fra 1871, blant annet under Oscar Montelius. Der ble han amanuensis ved universitetets oldsakssamling 1881–89. Sin filosofie licentiatexamen tok han i 1889, og meldte samme året overgang til Bergens Museum der han tok over etter Anders Lorange i stillingen som konservator ved de antikvarisk-kulturhistoriske samlinger. I sin Bergens-epoke jobbet han nært med zoologen Jørgen Brunchorst, som hadde tiltrådt samme året. Gustafsons viktigste utgraving var en boplass fra jernalderen på Holeheia i Klepp på Jæren 1889–99. Han ledet også lokalavdelingen av Fortidsminneforeningen fra 1893. Han var også involvert i lovforslaget av 1897 om fredning av fornminner (loven kom i 1905).
Den 29. september 1900 overtok Gustafson etter avdøde Oluf Rygh som professor i nordisk arkeologi og bestyrer av Oldsaksamlingen i Oslo. Hans første store oppdrag var å flytte Historisk museum til Tullinløkka. Det stod ferdig i oktober 1904. Gustafson hadde da allerede gravet en tid i Oseberghaugen (siden 13. juni 1904), etter at bonden Oskar Rom hadde vist ham en trebit fra skipet på Gustafsons kontor den 8. august 1903, den dagen Gustafson fylte 50 år. I samarbeid med Haakon Shetelig arbeidet Gustafson med rekonstruksjon og publikasjon av funnet de påfølgende år. For å hindre at utlendinger kjøpte vikingskipet, sikret Gustafson i 1905 et lovforbud mot salg av fornminner til utlandet, men måtte som vederlag stå for etableringen av et registreringssystem for fornminner. Hans kamp for denne loven var inspirert av lovgivningen i hans hjemland, der loven hadde kommet i 1867.[3] Han utga Norges oldtid i 1906.[4] Han startet også utgravningene på gravfeltet ved Store Dal i Skjeberg, Østfold i 1910. For alt dette fikk han St. Olavs Orden i 1911, fire år før sin død.
Før han flyttet til Oslo, giftet han seg med Susannah Grieg (1871–1900), som døde i desember samme året. Tre år efter giftet han seg med Laura Fredrikke Friele (1872–1952), dattera til Herman Friele (1838–1921) ved Bergens Museum.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- 1898: Norges forhistoriske tid . Hovedmomenter til forelæsninger[5]
- 1901: Den norske oldforskning[6]
- 1906: Norges oldtid. Mindesmærker og Oldsager[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hougen, Bjørn (1965). Gabriel Gustafson, et 50-års minne.: Viking 29. Oslo: Norsk Arkeologisk Selskap.
- ^ «Gabriel Gustafson hos Store norske leksikon».
- ^ Isa Trøim (1999). Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet. Universitetsforlaget.
- ^ a b Gabriel Gustafson (1906). Norges oldtid. Mindesmærker og Oldsager. Cammermeyers forlag. [149 sider]
- ^ Gustafson, Gabriel (1898). Norges forhistoriske tid. John Griegs Bogtrykkeri.
- ^ Gustafson, Gabriel (1901). norske oldforskning. Grøndahl.