Gamlebyen i Shanghai (kinesisk: 上海老城厢; pinyin: Shànghăi Lăo Chéngxiāng), tidligere også kjent som «Chinese city», var den gamle bykjernen i Shanghai i Kina. Dent utstrekning var tidligere markert av en forsvarsmur. Gamlebyen var administrasjonssetet for det gamle Shanghai fylke. Med etableringen av konsesjonsområdene i Shanghai ble Gamlebyen bare én av byens sentrale deler, men fortsatte i lang tid som sete for byens kinesiske administrasjon.
Bymuren ble bygd i 1554, under Mingdynastiet, for å beskytte byen mot røvertokt fra japanske sjørøvere. Den var ti meter høy og fem kilometer hele veien rundt.[1] Det eneste stedet hvor det fremdeles finnes rester etter muren er ved Dajing Ge-paviljongen.
Det var opprinnelig seks porter over land (med veier) gjennom muren, og det var tre vannporter (over kanaler).
Inne i Gamlebyen er Bygudens tempel, i tilknytning til Yuyuan-hagen. Med unntak av to kortere avsnitt ble bymurene fjernet i 1912, og en bred ringvei ble bygd over murfundamentene og vollgraven. Sørlige del ble kalt «Zhonghua-gaten» og nordlige del «Minguo-gaten» (til sammen blir det «Zhonghua Minguo», eller «Republikken Kina» på kinesisk. (Den nordlige delen ble i 1950 omnevnt til «Renmin-gaten» («Folkets gate»).