Garbologi er studiet av moderne kultur gjennom analysen av hva som kastes som søppel.[2] Begrepet er bevitnet i almen bruk fra 1976, avledet fra det engelske ordet for søppel, garbage, som i seg ble etablert på 1580-tallet.[3] Den amerikanske motkulturaktivisten og den selverklærte «dylanologen» Alan Jules «A.J.» Weberman oppfant ordet garbologi i 1971 da han gikk gjennom Bob Dylans søppel.[4] I Norge ble garbologi begrunnet i den motkulturelle Gateavisas søppelaksjon i 1981: Noen uker før stortingsvalget dro fire redaksjonsmedlemmer på en nattlig ekspedisjon og tok søppelsekkene til henholdsvis Gro Harlem Bruntland og Kåre Willoch for deretter å analysere dem. «Formålet var å avdekke de to kandidatenes indre liv, slik at velgerne kunne få et bedre grunnlag...».[5][6]
Garbologi er på generelt grunnlag også læren om moderne og oldtidens søppel, som en viktig kilde til informasjon om naturen og skiftende mønstre i moderne avfall, og dermed det menneskelige samfunn. Bransjer som ønsker å demonstrere at avfall fra produktene deres er (eller ikke er) viktige i søppelstrømmen er ivrige tilhengere av denne forskningen, i likhet med kommuner som ønsker å finne ut om noen deler av søppelet de samler inn har noen salgsverdi. Innen arkeologien er garbologi vesentlig ettersom fossilisert eller på annen måte tidsmodifisert søppel som er bevart i kjøkkenmøddinger, ganske ofte er den eneste gjenværende rest av oldtidens befolkninger som kan bli funnet.[7] For de som ikke etterlot bygninger, skrifter, graver, handelsvarer eller keramikk, er avfall og søppel sannsynligvis de eneste mulige kildene til informasjon. I tillegg inneholder gammelt søppel noen ganger informasjon som ikke er tilgjengelig på noen annen måte, som matrester (som bein fra fisk eller vilt), pollenspor fra daværende lokale planter og ødelagte verktøy. Som en akademisk disiplin og begrep ble studiet av kjøkkenmøddinger etablert i Danmark på 1800-tallet, tilsvarende også i Norge,[7] men er også utbredt andre steder, blant annet av Universitetet i Arizona fra og med 1973.[8]