Gask Ridge

Festninger og vakttårn assosiert med Gask Ridge fra sør til nord

Gask Ridge er det moderne navnet som er gitt til en kjede av romerske festninger i nordlige Skottland som ble bygget mellom år 70 e.Kr. og år 80 e.Kr. Festningene ligger nært opp til Highlandforkastningen. Moderne utgravninger og fortolkninger har vært et pionerarbeid av Roman Gask Project, med Birgitta Hoffmann og David Woolliscroft. Befestningene lags fjellryggen besto av festningsanlegg, borganlegg og vakttårn var i drift i bare en kort årrekke, sannsynligvis et ensifret tall.[1]

[rediger | rediger kilde]

Navnet «Gask Ridge» refererer til den 16 km lange landryggen nord for elven Earn i Perthshire.[2] På skotsk-gælisk er en gasg en utstående hale eller landstripe.[3]På begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke romerske signaltårn (eller vakttårn) oppdaget langs denne ryggen mellom de romerske fortene Strageath og Bertha.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Grøfter og voller til det romerske festningen Ardoch

Gask Ridge-systemet ble konstruert en gang mellom 70 og 80 e.Kr.[5] Byggingen av Hadrians mur ble startet 42 år etter fullføringen av Gask Ridge (fra 122 til 130 e.Kr.), og Den antoninske mur ble startet bare 12 år etter ferdigstillelsen av Hadrians mur (fra 142 til 144 e.Kr.). Selv om Gask Ridge ikke var en mur, kan det være Romas tidligste befestede landgrense.[6] Festningsverkene følger omtrent grensen mellom Skottlands fruktbare lavland og fjellrike høyland, i Perth and Kinross og Angus. Den senere Hadrians mur og Den antoninske mur var lenger sør og ved å dra nytte av den innrykkede kystlinjen til Storbritannia, ble de betydelig kortere.

De viktigste festningene i Gask Ridge-grensesystemet var (fra sør til nord):[7] Camelon, Drumquhassle, Malling, Doune, Glenbank, Bochastle, Ardoch, Kaims Castle, Strageath, Dalginross, Bertha, Fendoch , Cargill, Inchtuthil, Cardean, Inverquharity og Stracathro.

Funksjon

[rediger | rediger kilde]

Det har tradisjonelt vært antatt at disse festningsverkene var ment å forhindre invasjoner ut av det skotske høylandet og inn i romersk-kontrollert territorium.[8] Dette kan ha vært intensjonen, i samarbeid med de andre festningene på Gask Ridge og langs Strathmore, ettersom bare legionarfestningen Inchtuthil med antatt 5000–6000 soldater ville vært sterk nok til å takle et stort inngrep. De mindre borgene var mer sannsynlig opprettet for avskrekkende for angrep i mindre skala.[9]

Forholdet mellom Glenblocker-festningene og Gask Ridge har tidligere blitt sett på som en iscenesatt tilbaketrekning.[10] Nyere forskning tyder på at de tre elementene er en del av det samme grensesystemet, som strekker seg omtrent fra Loch Lomond til Montrose. I denne hypotesen kontrollerte Glenblocker- festningene tilgangen til daler i grenseområdet, som går tilbake til grensen, i stedet for å koble til jernalderbosetningene lenger nord. Deres verdi som en blokkering for invasjon er tvilsom, siden deres situasjon ville ha tillatt tilsyn, men de manglet mannskap til å avskrekke alt annet enn kvegtyveri.

Stedet for et romersk vakttårn ved Kirkhill

Bare den legionærfestningen ved Inchtuthil, beleilig plassert for tilgang til Braemar og dens innland, er stor nok til å ha fungert som en defensiv befestning eller som en base for en romersk invasjon. Gask Road og tårnene langs den i denne hypotesen voktet den strategisk viktige koblingen til havnene ved Firths of Tay og Forth og den sørlige delen av provinsen.[6]

Gask Road og tårnene langs den er i dette scenario voktet den strategisk betydningsfulle forbindelsen til havnene ved Firth of Tay og Forth og de sørlige delene av provinsen.[6]

Tacitus skrev i De vita Iulii Agricolae at Gnaeus Julius Agricola kriget i området en gang rundt år 80. Senere mynter er datert fra 86. Dette vil antyde at festningene var okkupert i minst seks år. Imidlertid har arkeologi vist at mange av festningene som utgjorde Gask Ridge ble forbedret over tid, tidvis minst to ganger, uten at det er bevis på ødeleggelse grunnet krig. Ytterligere undersøkelser kan muligens gi en oppklaring på motsigelsen.

Festningene ved Ardoch, Strageath og Bertha langs veien Gask Road, foruten også festningene Cargill i Strathmore og Glenblocker-festningen ved Dalginross har også gitt materiale til Den antoninske mur, en dokumentasjon på gjenbruk av steder samtidig med Den antoninske mur.[11] I perioden til keiser Septimius Severus var området også under romersk okkupasjon, og fokuserte på legionærfestningene i Carpow nedstrøms fra Perth.[12]

Nord for Gask Ridge

[rediger | rediger kilde]

De permanente stedene diskutert over er komplementære med en rekke større marsjeringsleirer som strakte seg fra det skotske lavlandet inn i området Aberdeenshire og Inverness (hvor det er mulige romerske festninger som Cawdor).

Det romerske legionærene i det første århundret etablerte en kjede av meget store festninger ved Ardoch, Strageath, Inchtuthil, Battledykes, Stracathro og Raedykes, tok Elsick Mounth på veien til Normandykes før de gikk nordover til Glenmaillen, Bellie, Balnageith og Cawdor.

På 1990-tallet oppdaget forskere nye mulige romerske festninger nord for Inverness og Moray Firth. De viktigste stedene var Tarradale og Portmahomack, og blir fortsatt studert av RCAHMS[13] for å kunne verifisere at de virkelige er romerske strukturer. Flere rekonstruksjoner av deres kronologiske rolle eksisterer for disse.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Gask Ridge Frontier» Arkivert 16. mai 2022 hos Wayback Machine., Castles, Forts, Battles.
  2. ^ «Gask Ridge», Gazetteer for Scotland.
  3. ^ Watson, William John (1973): The History of the Celtic place-names of Scotland, Irish University Press, s. 362.
  4. ^ Woolliscroft, D.J.: «Signalling and the Design of the Gask Ridge System», The Roman Gask Project
  5. ^ «Shades of Empire: The Roman Presence in Scotland», BBC
  6. ^ a b c Woolliscroft & Hoffmann 2006
  7. ^ Gazetteer, The Roman Gask Project
  8. ^ Keppie, L. (1986): Scotland's Roman Remains. Edinburgh, s. 156
  9. ^ Woolliscroft, D.J. & Hoffmann, B. (2006): Rome's First Frontier, Stroud: Tempus
  10. ^ Breeze 1982
  11. ^ Woolliscroft & Hoffmann 2006, oppdaterer Hanson & Maxwell 1986
  12. ^ Breeze 2007
  13. ^ Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland
  14. ^ Interactive map of Roman Forts and Camps in Britannia, Roman-britain.org

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Breeze, D. (1982): Northern Frontiers of Roman Britain
  • Breeze, D.(2007): 'Roman Scotland
  • Hanson, William, Maxwell, G. (1986): Rome's North-west Frontier: The Antonine Wall
  • Hanson, William S. (2003) : «The Roman Presence: Brief Interludes», i Edwards, Kevin J. & Ralston, Ian B. M. (red.): Scotland After the Ice Age: Environment, Archaeology and History, 8000 BC – AD 1000. Edinburgh. Edinburgh University Press.
  • Hanson, William S. (1980): Roman campaigns north of the Forth-Clyde isthmus: the evidence of the temporary camps, Proc Soc Antiq Scot, vol.109 142, 145 Edinburgh
  • Macdonald, G. (1916): The Roman camps at Raedykes and Glenmailen, Proc Soc Antiq Scot, vol.50 348-359
  • Maxwell, G.S. (1980): Agricola's campaigns: the evidence of the temporary camps, Scot Archaeol Forum, vol.12 34, 35, 40, 41
  • Moffat, Alistair (2005): Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson. ISBN 050005133X
  • Pitts, L. (1985): Inchtuthil. The Roman Legionary Fortress. Britannia Monograph Series 6
  • Robertson, A.S. (1976): Agricola's campaigns in Scotland, and their aftermath, Scot Archaeol Forum, vol.7 4
  • St Joseph, J.K. (1951): Air reconnaissance of North Britain, J Roman Stud, vol.41 65
  • Woolliscroft, D. & Hoffmann, B. (2006): The First Frontier. Rome in the North of Scotland, Stroud: Tempus

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]