Gastrallus

Gastrallus
Gastrallus immarginatus
Nomenklatur
Gastrallus
Jacquelin du Val, 1860
Populærnavn
stripeborebiller[1]
dødningeur, veggesmeder, mit
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: ca. 100
Habitat: terrestrisk, i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i


Gastrallus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 9 mm) borebiller med sylindrisk kroppsform. Som oftest brunlige på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Gastrallus immarginatus-gruppen:

Gastrallus laevigatus-gruppen:

Ikke plassert til artsgruppe:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ Viñolas, A. (1999). «Gastrallus cervelloi sp. n. de la isla de Bioco, Guinea Ecuatorial (Coleoptera, Anobiidae)». Miscellània Zoològia. 22 (2): 81-84. 
  3. ^ Sakai, Masahiro (2007). «Gastrallus sasajii, a new anobiid species from Japan (Coleoptera, Anobiidae, Anobiinae)». Japanese Journal of Systematic Entomology. 13 (2): 387-390. 


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata