Gerald Ketchum

Gerald Ketchum
Født5. des. 1908Rediger på Wikidata
Bellingham
Død22. aug. 1992Rediger på Wikidata (83 år)
Plano
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
Utdannet vedUnited States Naval Academy
NasjonalitetUSA
UtmerkelserLegion of Merit
Gerald Ketchum på Commons

Gerald Lyle Ketchum (født 5. desember 1908, død 22. august 1992) var en amerikansk offiser i den amerikanske marinen. Han tjenestegjorde i andre verdenskrig og Koreakrigen, og fikk Silver Star og deltok også i fire ekspedisjoner til Antarktis.

Karriere i Marinen

[rediger | rediger kilde]

Gerald Lyle Ketchum ble født i Bellingham i Washington 5. desember 1908 og ble uteksaminert fra United States Naval Academy i 1931.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig var Ketchum orlogskaptein og fikk kommando over destroyeren USS «Perkins» i 1943. «Perkins» ble engasjert i operasjoner utenfor Ny-Guinea.

Den 22. september 1943, i en operasjon hvor skipet hans hadde i oppdrag å sikre en konvoi av landgangsfartøy, ble Ketchum og «Perkins» angrepet av ti japanske torpedobombefly. Ketchum plasserte «Perkins» mellom flyene og konvoien og, til tross for å ha blitt kraftig beskutt og samtidig unngikk to torpedoer ved en dyktig manøver, skjøt han ned ett av flyene og bidro til å ødelegge det andre. For dette fikk han senere Silver Star - Marinens tredje høyeste utmerkelse for tapperhet. I de tidlige morgentimene den 29. november 1943 kolliderte «Perkins» med et australsk transportskip for tropper som sank. Ni amerikanere omkom. Ketchum ble holdt ansvarlig for hendelsen, men i motsetning til de fleste marineoffiserer hvis fartøy har vært involvert i kollisisjon under sin kommando, fikk han kommando over to skip senere i sin karriere.

Antarktis

[rediger | rediger kilde]

Den 28. desember 1946 ble Ketchum kommanderende offiser på den nye isbryteren USS «Burton Island». «Burton Island» ble satt til tjeneste i Task Group under Operasjon Highjump, den amerikanske marines antarktiske utviklingsprogram 1946–1947. Dette var marinens første antarktiske ekspedisjon som involverte et stort antall skip av ulike slag, og hjalp til med å etablere og vedlikeholde operasjonene i Antarktis.

Han hadde også kommandoen for «Task Force 39» som besto av to skip, «Nurton Island» og USS «Edisto» og 500 mann for Operation Windmill, en antarktisekspedisjon i 1947–1948. Ketchum sa fra seg kommandoen over «Burton Isand» den 22. september 1947.

Ketchum returnerte til Antarktis igjen som Deputy Commander under Operation Deep Freeze I og II fra 1. februar 1955 til 22. mars 1957. Han var ansvarlig for forberedelser og gjennomføring av planene for de to antarktiske ekspedisjonene. Dette omfattet planer, etablering og gjennomføring av syv baser spredt over et stort område, opprettet for å forsyne det amerikanske antarktiske program for Det internasjonale geofysiske år.

Han tok opp igjen kommandoen av en spesialstyrke fra 10. desember 1955 til 3. februar 1956 under Operation Deep Freeze I, da han med stor dyktighet ledet skip og fly i farefulle og vanskelige forhold. Under Operation Deep Freeze II tok han igjen kommandoen over spesialstyrkene fra 14. september til 20. desember 1956, hvor han i denne perioden ledet den største konvoi noensinne gjennom den farlige antarktiske pakkisen. Fra 14. januar til 27. februar 1957 overtok han atter kommandoen over en spesialstyrke som omfattet tre skip og etablerte en base på Knox Coast i ekstremt vanskelige isforhold. For denne innsatsen fikk Ketchum Legion of Merit.

Pensjonering og død

[rediger | rediger kilde]

Da han pensjonerte seg hadde han fått graden viseadmiral som en anerkjennelse av sin krigstjeneste. Han døde i Plano i Texas den 22. august 1992.

Etteeminne

[rediger | rediger kilde]

Ketchum Ridge i Antarktis er kalt opp etter ham.[1]

Priser og hederstegn

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Australian Antarctic Data Centre Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata