Gerard Greene | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. nov. 1973[1]![]() Chatham[2] | ||
Beskjeftigelse | Snookerspiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Profesjonell | 1993 – | ||
Høyeste ranking | 26 (2006/2007) | ||
Ranking 2010/11 | 29 | ||
Høyeste break | 143 | ||
Beste plassering i rankingturnering | Semifinale i Grand Prix 2007 | ||
Gerard Greene (født 12. november 1973 i Kent) er en engelsk profesjonell snookerspiller, som også har representert Nord-Irland da hans foreldre er fra Belfast.
Greene har hatt begrenset suksess på touren og sesongen 2007/2008 er bare hans andre i topp 32. Han har tre ganger kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker, men har enda tilgode å vinne en kamp i hovedturneringen. To av gangene har han møtt den regjerende mesteren, John Higgins i 1999 og Peter Ebdon i 2003.
Greene ble profesjonell foran sesongen 1993/1994, i en alder av 20 år. Han klatret raskt på rankingen og vant i 1996 Polish Masters, som ikke er en rankingturnering. Året etter kom han for første gang til kvartfinalen i en rankingturnering, i UK Championship, hvor han tapte for Ronnie O'Sullivan.
Han startet sesongen 2003/2004 meget bra og kom til kvartfinalen i British Open og til åttendedelsfinalen i UK Championship. På grunn av dette var han provisorisk rangert i topp 16, men dårlige resultater resten av sesongen gjorde at han bare sikret seg en plass i topp 32, som nummer 26.
Denne sesongen hadde Greene problemer med køen noe som resulterte i meget dårlige resultater. Det eneste lyspunktet var en kvartfinale i Irish Masters, han falt tilbake til en 38.-plass på rankingen
Sesongen startet bra med åttendedelsfinale i Northern Ireland Trophy, hvor han tapte 5–4 mot Dominic Dale. Han gjorde det også bra i UK Championship og Welsh Open.
Greene nådde for første gang en semifinale i en rankingturnering i Grand Prix, etter å ha slått blant annet Steve Davis og Dominic Dale i gruppespillet. Han slo etter dette Ricky Walden og Joe Perry i henholdsvis åttendedels- og kvartfinalene. I semifinalen møtte han Marco Fu og ble slått med knappest mulig margin 5–6. Fu vant til slutt turneringen.