Gerhard Wessel

Gerhard Wessel
Født		24. des. 1913[1] Neumünster
Død		28. juli 2002[1] (88 år) Pullach im Isartal
Beskjeftigelse		Militært personell
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Gerhard Wessel (født 24. desember 1913 i Neumünster i Tyskland, død 28. juli 2002 i Pullach im Isartal) var en tysk generalløytnant og etterretningsleder, som var den andre presidenten for den tyske (da vesttyske) utenlandsetterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst (BND), fra 1968 til 1978. Wessel jobbet for en rekke tyske militære og sivile etterretningstjenester i sin karriere og var Forbundsrepublikken Tysklands representant i NATOs militærkomité fra 1963 til 1968.

Liv og virke

Bakgrunn

Gerhard Wessel var sønn av en protestantisk pastor.

Tidlig militær karriere, annen verdenskrig

Etter abitur ble han yrkessoldat i det daværende Reichswehr fra 15. oktober i 1932 ved 5. artilleriregiment stasjonert i Ulom. Han ble utdannet offiser ved infanteriskolen i Dresen fra 1933 til 1934. og ved artilleristolen i Jüterbog. Fra oktober 1935 var han ved artikkeriregiment 41, så oberstløytnant og adjutant ved to regimenter i to år.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i forskjellige stabsfunksjoner før han i 1943 ble knyttet til den militære etterretningstjenesten Fremde Heere Ost (FHO) som ble ledet Reinhard Gehlen. På slutten av krigen var han en kort periode fungerende leder for FHO. Han hadde graden major fra 1943 og graden oberstløytnant fra 1944.

Etterkrigstiden

I begynnelsen av den kalde krigen ble han rekruttert av sin gamle sjef Gehlen til en lederstilling i Organisation Gehlen, en ny etterretningsorganisasjon bygget opp i samarbeid med CIA. Han jobbet for Organisation Gehlen til 1952, da han ble ansatt i Amt Blank, forløperen til det vesttyske Forsvarsdepartementet.

I 1955 ble han ansatt som oberst i Bundeswehr og året etter ble han knyttet til den militære etterretningstjenesten, Militärischer Abschirmdienst (MAD). Fra 1957 til 1962 var han avdelingsleder for etterretning i Forsvarets overkommando, Führungsstab der Streitkräfte. Fra 1962 til 1963 kommanderte han panserbrigade 2 i Braunschweig, og han ble forfremmet til generalmajor i 1963. Han ble kort etter forfremmet til generalløytnant og var Forbundsrepublikken Tysklands representant i NATOs militærkomité med arbeidssted i Paris, senere Brussel fra 1963 til 1968.

Sjef for Bundesnachrichtendienst

1. mai 1968 etterfulgte han Gehlen som president for Bundesnachrichtendienst (BND). Han førte en åpnere politikk som også muliggjorde at organisasjonens kjerneoppgaver, kontraspionasje,. kunne få en mer konsentrert innsats.

Han ble ikke rammet av omveltningene og granskningene som fulgte avsløringen i 1974 av den østtyske storspionen Günter Guillaume, som var blitt assistent tett på forbundskanbsler Willy Brandt. Wessel hadde ikke gått god for at Guillaume kunne få sin stilling i Bundeskanzleramt.

Han ble pensjonert 31. desember 1978 og ble etterfulgt av Klaus Kinkel.

Utmerkelser

• Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1968)

Referanser

1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011792, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• James H. Critchfield: Auftrag Pullach. Die Organisation Gehlen 1948–1956. Mittler, Berlin u. a. 2005, ISBN 3-8132-0848-6.
• Helmut Roewer, Stefan Schäfer, Matthias Uhl: Lexikon der Geheimdienste im 20. Jahrhundert. Herbig, München 2003, ISBN 3-7766-2317-9.
• Range, Clemens (1990): Die Generale und Admirale der Bundeswehr. Herford.