Geuze

Oude Geuze i glass og flaske

Geuze (flamsk stavemåte; på fransk skrives det gueuze) er en ølsort som framstilles ved å blande ung og gammel lambic. Dette gjærer så videre på flaske, noen ganger i flere år. Å blande øl slik kalles «steken» på nederlandsk og foregår i Pajottenland og i Zennedalen i Belgia. Geuze er et uklart, gyllent til ravfarget øl med en kompleks sur til syrlig-bitter smak og duft som er preget av forskjellige gjærsoppers og bakteriers aktivitet, deriblant melkesyreaktige, eddiksyreaktige og animalske aromaer, det siste forårsaket av Brettanomyces.[1] Ølet har et alkoholinnhold på 5-8 %. Oude Geuze blir ikke filtrert, tilsatt sukker eller pasteurisert, i motsetning til mange andre øltyper.

Oude Geuze og andre varianter

[rediger | rediger kilde]
Et ølfat

I tidligere tider blandet man inn litt sukker rett før geuzen ble drukket. Hvis lambicen blir tilsatt sukker ved tapping, kalles den faro. For å dekke etterspørselen etter søtere øl har det siden 1950-tallet vært framstilt kommersialiserte varianter. Disse ølene har lite med autentisk geuze å gjøre, da det kun benyttes en beskjeden mengde (ung) lambic, ofte i kombinasjon med andre typer øl fra forkastede brygg. Dette blir ikke sekundærgjæret på flaske, og det blir filtrert. I disse kommersielle variantene blir den uønskede syrlige smaken i stor grad dempet ved tilsetning av et kunstig søtstoff. For å unngå videre gjæring tilsettes ikke sukker. Deretter tilsettes kullsyre. Tradisjonell geuze bruser mindre, har en utpreget syrlig smak og er sterkere hva alkoholinnhold angår.

For å skille mellom disse variantene bruker de fleste som brygger tradisjonell geuze, betegnelsen «Oude Geuze» for sitt produkt. Kun én produsent unnlater å bruke den på prinsipielt grunnlag, da man mener at søtet geuze ikke fortjener å kalles geuze. Produsenter av ekte geuze eller geuzestekerijen har en sammensluning kalt Raad voor Ambachtelijke Lambiekbieren (HORAL).

Betegnelsen «Oude Geuze» er beskyttet ved lov i Belgia og kan kun brukes dersom den gamle lambicen er minst tre år gammel og modnet på trefat. Søtstoffer kan ikke tilsettes i sluttproduktet. Også i resten av Europa er betegnelsen Oude Geuze beskyttet.[2]

Geuze drikkes tradisjonelt av et enkelt glass, eventuelt med riller nederst og gjerne med en tykk bunn fordi det tidligere ble stampet sukker i det. Bedre resultat får man imidlertid her som for mye annet øl med et noe større glass, gjerne med litt innsving.

Opphav til navnet geuze

[rediger | rediger kilde]

Det har versert en rekke teorier om bakgrunnen for navnet geuze. Man antar at det henger sammen med Geuzenstraat (geusergaten) i Brussel, der et lambicbryggeri på 1800-tallet tappet sine brygg i tomflasker etter champagne, som på den tiden var i ferd med å erobre Belgia. Ølet fikk med seg litt sukker og gjæret videre på flaske, noe som muliggjorde salg i mindre mengder enn i de store fatene som til da hadde dominert. Det er fortsatt vanlig med korker som ligner champagnekorker, og for større flaskestørrelser kan man også se champagnelignende flasker. Navnet ser ut til å ha tatt veien fra «lambick de la rue de Gueuze» via «geuze-lambick» til bare «geuze».

Varierende popularitet

[rediger | rediger kilde]

Denne øltypen nådde ut til et større publikum på verdensutstillingen i Brussel i 1888. Siden har populariteten variert. I mye av etterkrigstiden har geuze vært betraktet som umoderne, før det i våre dager omfattes av økt interesse blant ølkjennere.

Bryggerier og stekerijen

[rediger | rediger kilde]
Gjæringstank hos Brouwerij Cantillon
Fatkjeller hos Brouwerij Timmermans

Lambicbryggerier i Pajottenland

[rediger | rediger kilde]

Geuzestekerijen

[rediger | rediger kilde]

Vestflamske lambicbryggerier

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ McGee (2004), s. 753.
  2. ^ Se vedlegg 1 til kommisjonsforordning 1204/2008 av 3. desember 2008.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Jef Van den Steen (2011). Geuze & Kriek (Het geheim van de lambik) (på nederlandsk). Uitgeverij Lannoo. ISBN ISBN 978-90-209-9874-0 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  • Harold McGee (2004). On Food and Cooking. The Science and Lore of the Kitchen (på engelsk) (2 utg.). New York: Scribner. ISBN 0-684-80001-2. 
  • Michael Jackson (1994). Michael Jackson’s Beer Companion (på engelsk). Mitchell Beazley. s. 39ff. ISBN 1-85732-181-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]