Giacomo Filippo Fransoni | |||
---|---|---|---|
Født | 10. des. 1775[1] Genova | ||
Død | 20. apr. 1856[1] (80 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1807–), katolsk biskop (1822–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Republikken Genova | ||
Giacomo Filippo Fransoni (født 10. desember 1775 i Genova i Republikken Genova, død 20. april 1856 i Roma i Kirkestaten) var en italiensk kardinal i den katolske kirke.
Giacomo Filippo Fransoni stammet fra en gammel patrisierfamilie, faren Domenico Fransoni var senator i republikken Genova. En annen kardinal fra samme slekten var Giacomo Franzoni (1612–1697).
Giacomo Filippo Fransoni dro etter sin grunnutdannelse til Roma, der han den 20. juli 1806 fikk doktorgrad som Doctor iuris utriusque.
Han ble presteviet den 14. mars 1807 av biskop Pietro Francesco Galleffi. Han var tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie.
Fransoni var blant annet nuntius i Portugal og i Brasil. Han ble kreert til kardinal i oktober 1826 av pave Leo XII, med Santa Maria in Ara Coeli som tittelkirke. Han var medlem av mange romerske kongregasjoner, og deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Han var prefekt for Kongregasjonen for det tridentinske konsil 1834–1841. I kraft av sistnevnte embete opprettet han i 1855 Nordpolmisjonen, som fikk sete i Alta i Finnmarken. Dette var det første katolske kirkedistrikt med sete i Norge etter reformasjonen. I 1855 vekslet han over til tittelkirken {San Lorenzo in Lucina. Blant dem han presteviet under sitt virke, var den engelske konvertitten John Henry Newman.
Hans episkopalgenealogi er: