Gisèle Pelicot

Gisèle Pelicot
Tegning av Gisèle Pelicot (2024)
Foto: Ann-Sophie Qvarnström
Født7. des. 1952[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Villingen-Schwenningen (Vest-Tyskland)[1]
BeskjeftigelseCadre Rediger på Wikidata
EktefelleDominique Pelicot (1973–2024)[2]
BarnCaroline Darian
NasjonalitetFrankrike
Utmerkelser100 Women (2024)[3]
Financial Times 25 Most Influential Women of 2024 (2024)[4]
Gisèle Pelicot på Commons

Gisèle Pelicot (født 1952) er en tyskfødt fransk kvinne som var offeret i massevoldtektssaken i Mazan i Frankrike. Mellom 2011 og 2020 dopet hennes daværende ektemann, Dominique Pelicot, henne i hemmelighet og voldtok henne.[5] Han inviterte også minst 83 andre menn, som han hovedsakelig hadde funnet gjennom et uregulert fransk nettsted, til å voldta henne mens hun var bevisstløs.[6] Pelicot fikk først vite om overgrepene i 2020, etter at Dominique Pelicot ble arrestert for å ha filmet opp under skjørtene til kvinner i et supermarked.[7] En politietterforskning av datamaskinen hans avslørte deretter bilder av henne som ble voldtatt.[8][9]

Da Dominique Pelicot sto for retten i Avignon i 2024, anklaget for grov voldtekt, forsøk på voldtekt og seksuelle overgrep sammen med 50 andre menn, frasa Pelicot seg retten til anonymitet og en rettssak bak lukkede dører. Rettssaken tiltrakk seg verdensomspennende medieoppmerksomhet, og Pelicots verdighet og besluttsomhet om å stå frem på vegne av alle ofre for seksuelle overgrep ga henne bred støtte og beundring.[10][11][12] Hun ble et feministisk ikon og ble inkludert i BBCs liste over de «100 mest inspirerende kvinnene i 2024»[13] og Financial Times’ liste over «årets 25 mest innflytelsesrike kvinner».[14][15][16] I desember 2024 ble 50 av de 51 mennene på tiltalebenken, inkludert Dominique Pelicot, dømt for å ha voldtatt, forsøkt å voldta og seksuelt overgrepet Pelicot.[17] Hennes tidligere ektemann fikk den maksimale straffen på 20 år. Den 51. mannen ble dømt for å ha voldtatt sin egen kone.[18]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Gisèle Pelicot ble født 7. desember 1952 i Villingen, i den sørlige delen av Vest-Tyskland, som datter av en fransk soldat. Hun flyttet til Frankrike som femåring, og moren døde av kreft da hun var ni år gammel. I 1971 møtte hun Dominique Pelicot,[19] som hun giftet seg med i april 1973. Paret bosatte seg i Villiers-sur-Marne, en forstad til Paris.[20][21] De fikk tre barn: David og Caroline i ekteskapets første år, og Florian, som ble født i 1986.[20][22]

Gisèle arbeidet innen administrasjon for det statlige elektrisitetsselskapet, mens Dominique var ansatt som elektriker og eiendomsmegler. Han etablerte også flere virksomheter, som senere mislyktes.[23][24] Gisèle hadde i en periode på tre år et forhold til en kollega.[25] Etter at Dominique ble kjent med forholdet, flyttet han midlertidig inn hos en annen kvinne. Paret forsonet seg senere og gjenopptok samlivet.[20] I 2001 ble de skilt av økonomiske årsaker, men fortsatte å bo sammen og giftet seg på nytt i 2007.[20]

Ved pensjonering i 2013 flyttet ekteparet Pelicot til Mazan i det sørøstlige Frankrike, der de leide et hus med svømmebasseng.[24] Gisèle ble medlem av et kor, mens Dominique brukte tiden på sykling.[23] I sommermånedene fikk de besøk av sine barn og barnebarn.[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Le Télégramme, Par Olivier Lucazeau, «« Une femme extraordinaire » : Gisèle Pelicot, la figure de proue des victimes de viol et de soumission chimique», verkets språk fransk, utgitt 14. september 2024, besøkt 27. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Agence France-Presse, «Procès des viols de Mazan: le divorce du couple Pelicot prononcé fin août», utgitt 9. september 2024, besøkt 28. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.bbc.co.uk, besøkt 3. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ft.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kvatningen, Roy; Sunde, Sonja Skeistrand; Strømshoved, Kristian Arnesen (19. desember 2024). «Dominique Pelicot dømt til 20 års fengsel». TV 2 (på norsk). Besøkt 25. desember 2024. «Kort tid etterpå ble det klart at eksmannen ble kjent skyldig på alle tiltalepunkter, inkludert at han dopet ned Gisele og lot mange titalls andre menn voldta henne.» 
  6. ^ Kirby, Paul (19. desember 2024). «Pelicot trial: Here's what you need to know about the mass rape trial». BBC (på engelsk). Besøkt 26. desember 2024. «"I thought we were a close couple," she once told the court. Instead, her husband was going on a notorious but now banned website called Coco.fr to invite local men to their home to have sex with her while she was comatose.» 
  7. ^ Aase, Kari Aarstad (23. september 2024). «Voldtektstiltalt sa unnskyld». VG (på norsk). Besøkt 25. desember 2024. «Saken ble avdekket da Dominique Pelicot ble tatt for å filme opp under skjørtene til kvinner i et supermarked i 2020. Politiet beslagla datautstyret hans og fant videoer av de angivelige voldtektene.» 
  8. ^ Gozzi, Laura (14. desember 2024). «Gisèle Pelicot removes all trace of husband in France mass rape trial». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024. 
  9. ^ Willsher, Kim (21. september 2024). «‘Not all men, but a lot of them’: will Gisèle Pelicot rape trial finally change France’s attitude to sexual abuse?». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 19. desember 2024. 
  10. ^ «Pelicot rape trial: press and public allowed to see video evidence». France 24 (på engelsk). 4. oktober 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  11. ^ Willsher, Kim (26. oktober 2024). «After Pelicot: how one woman’s courage has pushed France to a turning point». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 19. desember 2024. 
  12. ^ Harding, Andrew (9. desember 2024). «Gisèle Pelicot lifts her sunglasses and chooses to fight back». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024. 
  13. ^ «BBC 100 Women 2024: Who is on the list this year?». BBC News (på engelsk). 3. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  14. ^ «The FT’s 25 most influential women of 2024». Financial Times (på engelsk). 6. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  15. ^ «France mass rape survivor Gisele Pelicot becomes a feminist hero». France 24 (på engelsk). 12. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  16. ^ Harding, Andrew (18. desember 2024). «Gisèle Pelicot: How one woman shook attitudes to rape in France». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024. 
  17. ^ Stray-Pedersen, Aurora; Lærum, Ninni Bjørlo (19. desember 2024). «Eksmannen er funnet skyldig på alle punkter». Aftenposten (på norsk). Besøkt 25. desember 2024. «Dominique Pelicot er dømt til 20 års fengsel i Frankrike for voldtekt av sin ekskone Gisèle Pelicot. Totalt 51 menn ble tiltalt; 47 dømt for voldtekt, mens andre fikk mildere straffer for forsøk på voldtekt og seksuelle overgrep.» 
  18. ^ «Who are the men convicted in the Gisèle Pelicot rape trial». BBC (på engelsk). 19. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  19. ^ Segond, Alexandra (14. september 2024). «Viols de Mazan : Gisèle Pelicot, nouveau symbole des victimes de violences et de la soumission chimique». actu.fr (på fransk). Besøkt 21. desember 2024. 
  20. ^ a b c d Jaussent, Violaine (9. september 2024). «Procès des viols de Mazan : la "personnalité à double facette" de Dominique Pelicot, jugé pour avoir drogué et livré sa femme à des hommes». Franceinfo (på fransk). Besøkt 21. desember 2024. 
  21. ^ de Oliveira, Astrid Prange (25. oktober 2024). «Missbrauchsprozess in Frankreich: Wer ist Gisèle Pélicot?». dw.com (på tysk). Besøkt 21. desember 2024. 
  22. ^ Kaalstad, Jørn E. (19. november 2024). «Ingen tilgivelse fra sønnene til massevoldtektstiltalt». VG (på norsk). Besøkt 25. desember 2024. «Hele familien var til stede i retten: Gisele Pelicot, eksmannen Dominique Pelicot, som har organisert massevoldtekter av henne, og deres barn David Pelicot, Florian Pelicot og Caroline Darian.» 
  23. ^ a b Chrisafis, Angelique (23. november 2024). «Pelicot rape trial: ‘It is Gisèle’s name that will be remembered’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. desember 2024. 
  24. ^ a b c Gozzi, Laura (17. november 2024). «Final phase for mass rape trial that has horrified France». BBC News (på engelsk). Besøkt 21. desember 2024. 
  25. ^ Chahuneau, Louis (25. oktober 2024). «Inferiority complex, revenge? Gisèle Pelicot testifies on husband’s possible motives for mass rape». France 24 (på engelsk). Besøkt 21. desember 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]