Giuseppe De Andrea | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1930 Rivarolo Canavese | ||
Død | 29. juni 2016[1] (86 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1953–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Catholic University of America Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–2016) Kongedømmet Italia (1930–1946) | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Våpenskjold | |||
Giuseppe De Andrea (født 20. april 1930 i Rivarolo Canavese ved Torino i Italia, død 29. juni 2016 i Roma) var en katolsk geistlig, erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Giuseppe De Andrea ble ordinert til prest 21. juni 1953 av biskopen av Ivrea, Paolo Rostagno. Han studerte teologi ved det pavelige gregorianske universitet i Roma og pedagogikk ved Catholic University of America i Washington, D.C. Fra 1956 til 1958 var han lærer ved Nkubu Secondary School i Meru i Kenya og fra 1958 til 1961 virket han i forskjellige embeder i bispedømmet Greensburg i Pennsylvania. Fra 1961 til 1964 var han professor i teologi ved Seton Hill College i Greensburg i Pennsylvania og fra 1964 til 1967 rektor ved St. Joseph Hall Preparatory School i Greensburg.
I 1983 ble Giuseppe De Andrea attaché for den apostoliske nuntius (permanente observatør) til FN i New York. I 1994 ble han utnevnt til undersekretær for Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og omreisende i Roma.
I 1999 ble De Andrea kannik ved Peterskirken.
Den 13. desember 1999 utnevnte pave Johannes Paul II ham til chargé d'affaires for det pavelige representasjoner til Kuwait, Jemen og Bahrain og for den apostoliske delegasjon for den arabiske halvøy.
Den 28. juni 2001 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Antium og apostolisk nuntius til de sammerepresentrasjoner som før nevnt, av pave Johannes Paul II. Kardinal utenrikssjef Angelo Sodano bispeviet ham den 20. september 2001; medkonsekratorer var broren hans, erkebiskop Giovanni De Andrea, og biskopen av Greensburg, Anthony Gerard Bosco. I 2003 ble han utnevnt til nuntius til Qatar.
Den 27. august 2005 ble hans aldersrelaterte avskjed innvilget av pave Benedikt XVI. Han ble etterfulgt som nuntius av den maronittiske libanesiske tilulærerkebiskop Paul-Mounged El-Hachem.
Hans episkopalgenealogi er: