Giuseppe Maria Doria Pamphilj

Giuseppe Maria Doria Pamphilj
Født11. nov. 1751[1][2]Rediger på Wikidata
Genova
Død10. feb. 1816[2]Rediger på Wikidata (64 år)
Roma
BeskjeftigelseDiplomat, katolsk prest (1773–), diakon (1773–), katolsk biskop (1773–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1785–)
  • Chamberlain of the Apostolic Chamber (1801–1814)
  • titulær erkebiskop (1773–)
  • nonce apostolique en France (1773–1785)
  • kardinalstatssekretær Rediger på Wikidata
SøskenAntonio Maria Doria Pamphilj
Andrea IV Doria Pamphilj Landi
NasjonalitetRepublikken Genova
Våpenskjold
Giuseppe Maria Doria Pamphiljs våpenskjold
Giuseppe Maria Doria Pamphilj på Commons

Giuseppe Doria Pamphilj (1751–1816) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Pamphili tilhørte greveslekten av Melfi og slekten Doria-Pamphilj, hvorfra det utgikk en rekke kardinaler.[trenger referanse] Han var bror til kardinal Antonio Maria Doria Pamphilj (kreert 1785) og onkel til Giorgio Doria Pamphilj Landi (kreert 1816).

Han gikk på Collegio dei Nobili i Parma som jesuittene forestod, og deretter på Collegio Clementino ledet av somaskerne, og begynte så i 1767 ved La Sapienza i Roma der han tok doktorgraden in utroque iure i mai 1771.[trenger referanse]

Pavelig diplomat, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Han ble sendt til Madrid for å bringe de hellige bånden til fyrsten av Asturias, sønn av Karl III av Spania, og forble ved det spanske hoff fra desember 1772 til oktober 1773. Han ble utnevnt til titularerkebiskop av Seleucia i februar 1773 da han va 21 år gammel, og ennå ikke presteviet. Han ble preste- og bispeviet i juli og august, og i september tilknyttet det pavelige diplomati, utnevnt til nuntius til Frankrike, en stilling han innehadde til 1785.

Bispevielsen den 22. august 1773 ble foretatt av erkebiskop Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda, medkonsekratorer var titulæterkebiskopene Manuel Ferrer y Figueredo og Joaquín de Eleta.

Virke som kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til kardinaldiakon i februar 1785 av pave Pius VI, med San Pietro in Vincoli som tittelkirke, senere (1802) elevert til kardinalprest og overført til Santa Cecilia.

Den 16. mars 1797 ble han både sekretær ved Statssekreteriatet og prefekt for kongregasjonen for den hellige Consulta, verv han innehadde til pave Pius VIs død. Da keiser Napoleon sendte pave Pius VI i eksil, ledsaget kardinal Doria Pamphilj ham til Frankrike, der paven døde i 1799.

Han deltok ved konklavet 1799–1800 som valgte hans etterfølger, Pius VII. I 1799 ble han deportert til Genova av franskmennene. Senere, etter at han hadde klart å vende tilbake til Roma, ble han kardinalprest, og i 1803 elevert til kardinalbiskop til Frascati.

I 1810 overvar han bryllupet mellom Napoleon og Marie-Louise i Paris. Alle de kardinaler som deltok ble kalt «røde kardinaler» fordi de, i motsetning til de som ikke var med, fikk Napoleons tillatelse til å fortsette å bære sine røde kardinalsgevandter. I 1811 forsøkte han å få paven til å anerkjenne det kirkelige råd som Napoleon hadde opprettet mot pavens vilje, og i 1813 sendte Napoleon ham til Fontainebleau, der pave Pius VII var holdt i fangenskap, for å prøve å forhandle frem et konkordat.

Den 26. september 1814 ble han kardinalbiskop av Porto e Santa Rufina. I løpet av sin bispetid konsekrete han 29 nye biskoper.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani doria-pamphili-landi-giuseppe, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10691792q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ catholic-hierarchy.org bdoriap.html lest 5. november 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]