Glaphyrus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Glaphyrus Latreille, 1807 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Glaphyridae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 27, 11 i Europa | ||
Habitat: | terrestrisk, mest i sandete områder | ||
Utbredelse: | sørlige den palearktiske sone | ||
Inndelt i | |||
Glaphyrus er en slekt av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De er gjerne hårete og livlig fargede biller som flyr mye og kan finnes på blomster. En del arter etterligner bier og humler, såkalt mimikry.
Middelsstore (6–20 mm), avlange biller, oftest bronseaktig, blått eller grønt metallisk farget og mer eller mindre tett hårete. Grunnfargen er gulbrun til svart. Hele kroppen er dekket med lange, oppstående, fine, oftest lyse hår. Hodet er nedoverbøyd, antennene er 9- eller 10-leddete med en tre-leddet vifte, alle leddene fløyelsaktig hårete. Fasettøynene er delt av en list i fremkanten. Overleppen (labrum) og kjevene (mandibler) stikker fram foran hodeframkanten (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre kvadratisk, hvelvet, ofte tett punktert og hårete. Dekkvingene er avlange, den ytterste delen er ofte tynn og spissene spriker slik at de ikke dekker hele bakkroppen. Beina er kraftige, framleggene (tibiae) har et par tenner på utsiden, mellom- og bakleggene kan ha forskjellig utviklede sporer. Bakbeina er noe forlengede med kraftige lår. Føttene er fem-leddete, nokså lange og kraftige.
Lite er kjent om biologien. De voksne billene flyr om dagen og kan finnes svermende over blomster og busker i sandige områder. Larvene finnes blant annet i sanddyner ved kysten, der de spiser på råtnende plantedeler.
Slekten er utbredt i den sørlige delen av den palearktiske sone: Nord-Afrika, det sørligste Europa, Midtøsten og Sentral-Asia østover til Afghanistan.
Inndelingen i underslekter følger [1]