Godred IV Magnusson

Godred IV Magnusson
Død8. okt. 1275Rediger på Wikidata
FarMagnús Óláfsson
Våpenskjold
Godred IV Magnussons våpenskjold

Godred IV Magnusson, sønn av Magnus III Olavsson, var kortvarig konge av Man (Mann) i 1275. Han falt i slaget ved Ronaldsway den 8. oktober 1275 mot en skotsk hær sendt av kong Aleksander III av Skottland. Med Godreds død ebbet den norrøne mannslinjen til den gamle kongeslekten på øya Man i Irskesjøen ut, og hans øvrige familie flyktet til Norge.

Det er ikke nevnt om Godred var gift eller om han hadde noen sønn. Derimot kan han ha hatt en datter ved Magnhild som skal ha reist til Norge i tiden etter Godreds død[1] Navnet hans var blitt etablert på Man fra og med Godred Crovan, en av Godred Magnussons forgjengere, men navnet var uansett populær fra tidlig middelalder med varianter som Godfred, Godfrey, Giotto og videre, og betyr «Guds fred».

Familiebakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Godred var et resultat av en lang rekke dynastiske forbindelser i og rundt Irskesjøen. Han var sønn av Magnus III, også konge av Man, men underlagt den norske kronen som vasall og Man som norsk skattland. Man var blitt annektert av Skottland etter Magnus' død i 1265. Godreds onkel var Harald I Olavsson Svarte, også konge av Man, men mer engasjert på Hebridene. Han døde sammen med sin brud på bryllupsreisen tilbake fra Norge hvor han var blitt gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson av Norge. Magnus Olavsson var en yngre bror av Harald, og ble siden selv konge av Man. Han følte sin posisjon truet av sterke monarkier rundt seg, både Skottland og England, og søkte anerkjennelse som konge av Man i Norge.

Magnus deltok i Håkon Håkonssons store felttog mot Skottland, og slåss i slaget ved Largs i 1263. Magnus Olavsson døde i Castletown den 24. november 1265 og ved Perthtraktaten i 1266 oppga Håkons sønn og arvtager Magnus Lagabøte alle norske krav på Man og de andre øyene mot Skottland. Man havnet uvillig inn under Skottland som sendte representanter for den skotske kronen til øya. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275.

Hans mor var Maria eller Mary av Argyll, en uklar skikkelse, som giftet seg som enke etter Magnus III først med Maol Íosa II, jarl av Strathearn, og deretter med sir Hugh de Abernethy, og til sist med en William FitzWarin og døde en gang før 1303 og skal ha blitt gravlagt i Christ Church Greyfriars i London. Hun var datter av Eóghan av Argyll (anglifisert som Ewen av Argyll) og nedstammet i direkte linje fra Somerled, en høvding av både gælisk og norrøn bakgrunn, og som selv erobret Man fra sin svoger for en kortere tid. Hun fikk også barn med sine andre ektemenn.

Den siste konge av Man

[rediger | rediger kilde]

Vi vet ikke når Godred ble født og hvor gammel han var i den urolig tiden mellom 1266 og 1275. Hva som synes klart er at det gamle maktgrunnlaget for kongene på Man var gått i oppløsning. Det var kun Man tilbake mens den skotske kongen hadde tatt kontroll over øygruppene Hebridene, Skye, Islay, Mull of Kintyre, Arran og fastlandsområdet Argyll, hvor hans mor kom fra. Også Man var formelt underlagt Skottland, men vi vet lite om hva som skjedde på Man i denne tiden, unntatt at den skotske kongen utpekte bailiffer (en form for lensmenn) til Man, noe som nevnes den skotske Lanercost-krøniken.[2]

I 1275 ble det strid om utnevnelsen av en ny biskop på Man, og det brøt ut stridigheter. At de skotske representantene ble dårlig mottatt synes opplagt, og kom i konflikt med lokale interesser. Over tid må striden ha toppet seg. Folket og mennene på Man valgte i 1275 å utrope Godred Magnusson som sin konge og leder, og således gjeninnføre det gamle norrøne styret. Det var en åpen krigserklæring mot den skotske kongen.

Godreds maktbase synes å ha vært i landsbyen Castletown som hadde en trygg havn og en mindre festning, Castle Rushen, som hans far hadde øyensynlig begynt å reise i stein fra en tidligere festningsverk i tømmer.

Slaget ved Ronaldsway

[rediger | rediger kilde]

Den skotske kongen så på Godred og mennene på Man som ulydige opprørere, og sendte en flåte og en hær mot Man. Hæren var ledet av den skotsk-normanniske adelsmannen John de Vesci, herre av Alnwick. Hvor stor den skotske styrken var er uvisst, men det nevnes at det var andre adelsmenn i følget. Antagelig var disse riddere i rustninger, profesjonelle soldater, mens mennene på Man, både de av mansk som de av norrøn bakgrunn, var bønder og fiskere som sluttet opp om sin leder. Skottene gikk i land ved St Michael's Isle rett nord for Langness den 7. oktober 1275. Folket på Man må ha vært så forberedt som de kunne være og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om «Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel.»[2]

Godred og hans menn avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8. oktober, «mens mørket fortsatt dekket jorden». Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. Lanercost-krøniken slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. I henhold til Krøniken om kongene av Mann og Øyene døde 537 menn.[3] Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut.[4] Det har vært spekulert om Godred kanskje likevel overlevde og flyktet til Wales.[5]

Ettervirkninger

[rediger | rediger kilde]

Godred nevnes siden ikke i klartekst i noen kilder slik at det er sannsynlig at han var en av de drepte. Ved en utbedring av Mans flyplass på Ronaldsway i 1936 ble funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det ble antatt av arkeologene fra Manx museum at denne samlingen av skjeletter kan ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275.[6] Muligens var Godred en av de døde som slengt ned i graven.

Den mannlige slektslinjen døde ut med Godred Magnusson, men han synes å ha kvinnelige etterkommere. Bortsett fra den nevnte datteren Ragnhild må det antagelig ha vært andre. I 1293 nevnes det om en viss kvinne ved navn Affreca, en mulig datterdatter av Godred, og som hevdet å være hans lovlige arving ved et brev av 15. juni 1293 av Edvard I av England til hans skotske vasall Johan Balliol. Den Affreca som ble gift med John de Courcy var datter av en annen mansk konge, Godred II Olavsson Svarte (død 1187) som Godred Magnusson her muligens blir forvekslet med. Kravet på Man er dog reelt da hun uansett var i samme slekt.[7]

25. mars 1305 utsendte Affreca en beskjed at hun hadde overført sin rettigheter til Man til en Simon de Montacute,[8] og ved 1307 synes det som om Edvard I av England hadde gjenopptatt og gjennomført sitt krav på Man.[9]

Maria eller Mary, en datter av Ragnvald II Gudrødsson, også en tidligere konge av Man, skal også ha gjort krav på Man, og hennes barnebarn, John Waldebeof, skal ha henvendt seg til Edvard I av England, uten at den engelske kongen lot til å bry seg større.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Denne nettsiden[død lenke] nevner en datter av Godred ved navn Maude eller Magnhild, og henviser løselig til den danske slektshistorien Barfodsagaen), men dette nevnes også historikeren Barney Young Arkivert 9. januar 2012 hos Wayback Machine. fra Man: The History of the Isle of Man under the Norse, or Now Through A Glass Darkly.
  2. ^ a b Moore, A. W. (1900): A History of the Isle of Man: Chapter VII: «Scottish and English rule» Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Chronicle of Man and the Isles: 1249-1374 Arkivert 27. september 2008 hos Wayback Machine. (Latin og engelsk)
  4. ^ Chronicle of Man and the Isles: 1249-1374 (Latin og engelsk): Note 53, s. 110 Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Clan MacLeod Magazine, No. 91, November 2000: «The Ancestry of Leod» Arkivert 27. juli 2011 hos Wayback Machine.; ref. Broderick, George: «Irish and Welsh Strands in the Genealogy of Godred Crovan», på ss. 32-38 i The Journal of the Manx Museum Vol. VIII No. 89 (1980), p. 36 & sluttnote 38 på s. 38, siterer «Continuator of William of Newburgh».
  6. ^ Journal of Manx Museum: Volume 3 – number 49 Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/note_53.htm Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine. Note 53 ManxSoc vol 22
  8. ^ Ikke til å forveksles med Simon Montacute (død 1345), biskop av Worcester og Ely
  9. ^ Note 53 ManxSoc vol 22
  10. ^ Montague Millennium Arkivert 16. juni 2010 hos Wayback Machine., avsnitt IX. William
  11. ^ Se også «Claim of Maria, Queen of Man» i History of Isle of Man, 1900: Chapter VII – Scottish and English Rule Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine.