Gottfried Wilhelm Fink | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mars 1783[1] Sulza | ||
Død | 27. aug. 1846[1][2][3] (63 år) Leipzig | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gottfried Wilhelm Fink (født 8. mars 1783 i Sulza (tidligere Stadtsulza), død 27. august 1846 i Leipzig) var en tysk komponist, musikkteoretiker, evangelisk teolog og poet.
Fra 1804 til 1808 studerte han teologi i Leipzig, hvor han ble medlem av studenterforeningen Lusatia. Ved siden av utdanningen forsøkte han seg på dikt- og komposisjonskunst. De fleste av hans sangstykker ble komponert i denne perioden. I tidsrommet 1827–1842 redigerte han tidsskriftet Allgemeine musikalische Zeitung. I 1838 ble Fink foreleser ved Universität Leipzig. Tre år senere ble han medlem av «Preußischen Akademie der Künste» i Berlin.
Gottfried Wilhelm Fink ble i sin samtid høyt verdsatt som musikkteoretiker og komponist. Han fikk flere utmerkelser både i og utenfor Tyskland. I 1838 ble han utnevnt til æresdoktor av det filosofiske fakultet ved Universitetet i Leipzig. Finks komposisjoner består fremfor alt av sanger og ballader. Tekstene til sangkomposisjonene skrev han hovedsakelig selv. Utover dette fikk han seg også et ry som forfatter av betydningsfulle bøker innenfor musikkteori og musikkhistorie.
Han er kanskje mest kjent som utgiver av Musikalischen Hausschatzes der Deutschen (en samling av om lag 1 000 sanger og salmer) såvel som Deutschen Liedertafel (en samling av flerstemmige mannesanger).