Graveløper | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Clivina fossor Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
graveløper | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Løpebiller | ||
Slekt | Clivina | ||
Økologi | |||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | Europa, Asia, Nord-Afrika, Nord-Amerika finnes i Norge |
Graveløper (Clivina fossor ) er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[1]
Graveløper finnes i så godt som hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Også i Nord-Amerika. Er vanlig i Norge
Graveløper er mellom 5,5-6,5 millimeter lang. Kroppen er forholdsvis flattrykt, men sylindrisk avlang. Den har en mørk brunlig nesten svart matt farge (ikke metallisk), i motsetning til de like artene i slekten Dyschirius som har metallisk farge. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har fire børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Beina er korte og omformet for graving. Frambeina er kraftigere og bredere enn de andre beina, leggen (tibia) har flere tagger som billen bruker til å grave med.
Graveløper lever på flere ulike leveområder (habitat) hvor den med sine kraftige frambein graver ganger i jorden, like under overflaten. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.