«(The) Green Door» er en amerikansk populærmusikksang fra 1956, skrevet av Bob Davie (melodi) og Marvin Moore (tekst). Den ble spilt inn på single i USA av Jim Lowe.
Teksten beskriver et ubestemmelig etablissement med en grønn dør, som «en glad folkemengde» spiller piano, røyker og «ler mye» bak. Det er ikke tillatt for sangeren å komme på innsiden.
Ifølge nettstedet Songfacts var teksten inspirert av en populær musikklubb i Dallas, Texas, hvor det ikke var tillatt for unger. De hang rundt på utsiden av en gul dør. Det ble så endret til grønn i sangen, fordi det «hørtes bedre ut».[1]
På den tiden sangen var populær trodde mange at sangen var inspirert av en restaurant og bar kalt «The Shack» i Columbia, Missouri, hvor sangeren Jim Lowe var student ved University of Missouri. Den hadde en grønn dør. Mangeårig eier Joe Franke betviler imidlertid denne teorien.[2]
Sangen har også blitt sagt å referere til den lesbiske Gateways club (som åpnet i 1930). Den hadde en grønn dør og var med i spillefilmen Tre kvinner (The Killing of Sister George),[3][4] skjønt det virker usannsynlig.[5]
The Green Door er også en novelle av O. Henry fra hans bok The Four Million (1906),[6] hvor en mann med navn Rudolf Steiner, skjønt tydeligvis ikke den østerrikske esoteristen, blir overrakt en reklame for et etablissement med navn The Green Door.
Han går inn en grønn dør, hvor han møter en sulten ung kvinne, kjøper middag til henne og de snakker sammen (intet eksplisitt skjer). Steiner forteller at han vil møte henne igjen dagen etter og han har et tilbud om romanse.
Til slutt viser det seg at reklamen var for en helt annen Green Door, et teater.
O. Henry anvender «Green Door» som et symbol på hverdagseventyrene som han oppmuntrer oss til å utforske.
Det er også mulig at sangen er en referanse til en novelle av H.G. Wells: The Door in the Wall.[7]
En annen mulig opprinnelse kommer fra den grønne fargen på visse fagforeningskort. Uten et slikt kort kunne en ikke få arbeid eller innkomst, «the happy times behind the green door».
Fitz James O'Briens novelle, The Lost Room, forteller om en mann som blir låst ute fra sitt eget rom av en gruppe demoner og bærer visse likheter med sangens temaer.
I A.A. Milnes bok Ole Brumm (1926) bor Christopher Robin
Eldar Vågan og Rune Endal har skrevet en norsk tekst.[8] På norsk bærer den tittelen «Grønstad». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble på albumet Full behandling (Slagerfabrikken/Opal SSLP 99011 (LP), Slagerfabrikken/Opal SSCD 99011 (CD) i 1990.[9]
Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for listeplassering |
---|---|---|---|---|
Jim Lowe | Storbritannia[10] | # 8 | 9 | 27. oktober 1956 |
Jim Lowe | Billboard Hot 100-listen[trenger referanse] | # 1 | # 1 i 3 uker | 1956 |
Frankie Vaughan | Storbritannia[11] | # 2 | 11 | 10. november 1956 |
Glen Mason | Storbritannia[12] | # | 5 | 17. november 1956 |
Mayf Nutter | Billboard Hot 100-listen | Top 80 | 1973 | |
Shakin' Stevens | Nederland[13] | # 8 | 11 (# 8 i 1 uke) | 29. august 1981 |
Shakin' Stevens | New Zealand[14] | # 2 | 15 (# 2 i 5 uker) | 11. oktober 1981 |
Shakin' Stevens | Storbritannia[15] | # 1 | 12 (# 1 i 4 uker) | 25. juli 1981 |
Shakin' Stevens | Sveits[16] | # 5 | 9 (# 5 i 1 uke) | 20. september 1981 |
Shakin' Stevens | Østerrike[17] | # 8 | 10 | 15. oktober 1981 |