Gresshumle | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bombus ruderarius (Müller, 1776) | |||
Populærnavn | |||
gresshumle[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Familie | Langtungebier | ||
Slekt | Bombus | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | Enger og plasser med erteblomster og i hager. | ||
Utbredelse: | Gudbransdalen, Oslo-området og langs kysten til Stavanger. |
Gresshumle Bombus ruderarius (Müller, 1776) er ganske liten humleart. Den er sjelden særlig tallrik. Den tilhører underslekten Thoracobombus. Denne humlearten har ganske middelslang tunge.
Gresshumle er som regel svart eller gråsvart og bakkroppsspissen er lys rustrød. Den kan lett forveksles i utsende med melanistiske (sorte) individer av skoghumla Bombus sylvarum, men et klart skille er de røde hårene rundt pollenkurven hos gresshumle. Den har også blitt forvekslet med mørke individer av høyfjellshumle, med tyvhumle og med steinhumle.
Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.
Dronninger: Lengde 16–18 mm, Vingespenn: 29–32 mm
Arbeidere: Lengde 9–16 mm, Vingespenn: 20–28 mm
Hanner: Lengde 12–14 mm, Vingespenn: 24–26 mm
Bolet ligger oppe på bakken i gress og mose. Bolene er små.
I Norge bare Oslo området og spredt langs kysten til Stavanger, samt hele Gudbransdalen.