Grått sandfly | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Spaelotis suecica Aurivillius, 1889 | |||
Populærnavn | |||
grått sandfly[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Nattfly | ||
Slekt | Spaelotis | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | åpne, sandete steder | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone |
Grått sandfly (Spaelotis suecica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørligste Østlandet i Norge. De nordiske bestandene har tidligere blitt kalt Spaelotis clandestina, men dette er en annen art som forekommer lenger sør i Europa.
Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), grått nattfly uten noen påfallende tegninger. Den ligner mye på streksandfly (Spaelotis ravida), men er mindre og har mørkere bakvinger. Forkroppen og forvingen er grå, forvingen med utydelige nyre- og ringmerker og mer eller mindre synlige, mørke mellomlinjer, ellers ingen tegninger. Bakvingen er perleaktig grå.
Arten lever påområder med åpen sand eller grus og spredt vegetasjon. Grustak har vist seg å være et særlig gunstig miljø for denne arten ([1][død lenke]). Den ser ut til å kreve tørt og varmt klima, i Norge er den bare funnet i de aller tørreste områdene. Larven lever på ulike urter, særlig geitrams (Chamerion angustifolium). Den er aktiv om natten, om dagen gjemmer den seg mellom blader eller nede i sanden. Arten overvintrer som ung larve. De voksne sommerfuglene klekkes i juni, men holder seg i ro i 30-45 dager før de begynner å fly ([2][død lenke]). Flygetiden varer ut august. Denne arten kan tidvis vandre over lange avstander. Utbredelsen i Norden har øket og trukket seg sammen flere ganger, det ser ut til at lokale bestander av denne arten er lite stabile over tid.
Den er vidt utbredt og finnes i Nord-Europa, fjellområder i Mellom-Europa, det nordlige Asia østover til Japan, Korea og Kamtsjatka og det nordlige Nord-Amerika inkludert østkysten av Grønland. I Norge er den sjelden og bare funnet i de tørre områdene i østlandets dalfører, særlig Gudbrandsdalen. Den er listet som direkte truet (EN) i Norsk rødliste for arter fra 2006.