Grønnpil | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salix × fragilis L. | |||
Populærnavn | |||
grønnpil[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøede planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Vierordenen | ||
Familie | Vierfamilien | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Eurasia |
Grønnpil (Salix × fragilis, tidligere Salix × rubens) er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien/vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene hvitpil og skjørpil, som blir opptil 20–25 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden siden 1600-tallet, og er naturalisert i hele Danmark, det sørlige Finland, halve Sverige og i Norge langs kysten opp til Steinkjer og Inderøy, i innlandet til Nord-Fron. Den er svært tallrik og dominerende.
Barken er grå og furet, og med ungkvister som kan være noe hårete og brekker lett ved stammen. Greinene står skrått oppover. De mørkegrønne bladene er 7–15 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 1-2 cm. Ørebladene har lansettform. Grønnpil blomstrer i mai-juni med hannblomster som har inntil 3 støvbærere, hunnblomster i rakler med grønngul kapsel. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.
I Fremmedartslista er grønnpil vurdert til høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2] Når den vokser sammen med istervier, danner den hybriden trippelpil (Salix × pentandroides).