Grýla
Gryla er en trollkjerring fra norrøn folketro. At hun forbindes med noe truende, fremgår av det islandske uttrykket að gera grýla («vise seg fiendtlig»), og «istapp» heter på islandsk grýlukerti[1] dvs. «Gryla-lys». I norrøne tekster står ordet vanligvis i flertall, som når Orm Torsteinsson i Soga om Tord den trugande sier til Sigrid Tordsdatter: Ekki hirði ek um grýlur yðrar («Ikke bryr jeg meg om grylene», som her viser til Sigrids brødre som han står på dårlig fot med).[2]
Gryla er en av de eldste skikkelsene i islandsk folketro og omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da. På 1200-tallet skildres hun som en skapning med 15 haler, og på 1500-tallet er det hundre sekker knyttet til hver av disse 15 halene, og i hver sekk er det plass til 20 slemme barn. Fra 1600-tallet knyttes Gryla til islandsk julefeiring.[3]
Hun er gift med Leppaludi og har en stor, svart, menneskeetende «julekatt» (jólaköttur).[4] Viktigere er at hun er mor til 13 skremselsvetter eller jólasveinar («julesveiner»). Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i sekkene sin, men samtidig kommer julesveinene med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul.
- Julesveinenes navn:
- Stekkjastaur (Saueskremmer)
- Giljagaur (Melketyv)
- Stúfur (Stuing-tyv)
- Þvörusleikir (Skjeslikker)
- Pottasleikir (Gryteslikker)
- Askasleikir (Skålslikker)
- Hurðaskellir (Dørsmekker)
- Skyrgámur (Skyrspiser)
- Bjúgnakrækir (Pølsetyv)
- Gluggagægir (Vinduskikker)
- Gáttaþefur (Sprekk-snuser)
- Ketkrókur (Kjøttkroktyv)
- Kertasníkir (Vokslystyv)
Fremdeles er historiene om Gryla, og ikke minst skikken med førjulsgaver, som begynte for alvor rundt år 1900, en populær juletradisjon på Island. Islandske barn får i tillegg også gaver på selve julaften. En mildere variant av Gryla opptrer på Færøyene.
Gryla i Sverres saga
[rediger | rediger kilde]Første del av Sverres saga om kong Sverre (død 1202) har fått navnet Gryla, noe som forklares i innledningen av 1390-versjonen av Flatøybok: «Kölluðu men þui enn fyrra lut bokarinnar grylu at margir menn tolodu at þa efnadiz nockurr otti edr hræðzla sakir mikils strids ok bardaga enn mundi skiott nidrfalla ok allz eingu verda.»[5]
Sverres saga ble skrevet av den islandske abbeden Karl Jónsson, og ettersom vi vet når Jónsson oppholdt seg i Norge, vet vi at Gryla ble skrevet i årene 1185-88, dvs. i kong Sverres levetid. Derimot vet vi ikke hvor langt frem i tid Gryla går, men trolig tok den med slaget på Kalvskinnet i 1179. De første delene av sagaen fremstår som propaganda for Sverres versjon av hendelsene, mens de senere delene i større grad lar motstanderne fremme sitt synspunkt. Iblant fremstår kongen også i et mindre heldig lys. I starten av 1200-tallet ble hele sagaen redigert til et hele.[6]