Guangyun

Begynnelsen av første rimgruppe i Guangyun, med flrste skrifttegn, 東 (=øst)

Guangyun (Kuang-yun; forenklet kinesisk: 广韵; tradisjonell kinesisk: 廣韻; pinyin: Guǎngyùn; Wade–Giles: Kuang3-yün4; bokstavelig talt «Vide rim») er et kinesisk rimleksikon som ble kompilert fra 1007 til 1008 under keiser Zhenzong av Songs beskyttelse. Chen Pengnian (陳彭年, 961–1017) og Qiu Yong (邱雍) var verkets hovedredaktører.

Verket er en revisjon og utvidelse av det innflytelsesrike Qieyun fra 601, og Guanhyun ble i sin tid senere revidert som Jiyun. Frem til oppdagelsen i 1947 av en nesten fullstendig utgave fra tislig 700-tall av Qieyun, var Guangyun den mest nøyaktige tilgjengelige kilde for Qieyun fonolog9, og var meget benyttet for å rekonstruere middelalderkinesisk. Verket betraktes fortsatt som en verdifull kilde for dette formål.[1][2]

Guangyun er inndel på en måte som ligner på Qieyun:

  • Ordboken er oppdelt etter de fire toner i fem bind, to for middelalderkinesisk jevn tone (平聲) og ett hver for de tre øvrige toner, stigende (上聲), fallende (去聲) og inntredende (入聲).
  • Hver tone er delt inn i rim, med i alt 206 finalrim, en økning fra 193 i Qieyun.
  • Hvert rim er inndelt i brupper med homofone skrifttegn, med uttalen angitt etter en fanqieformel.

Leksikomnet har 26.194 tegnpresentasjoner, der hvert får en kort forklaring av betydningen.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ A Handbook of Old Chinese Phonology. Berlin: Mouton de Gruyter. 1992. s. 38–39. ISBN 978-3-11-012324-1. .
  2. ^ Chinese. Cambridge: Cambridge University Press. 1988. s. 25. ISBN 978-0-521-29653-3. 
  3. ^ Teng, Ssu-yü; Biggerstaff, Knight (1971). An Annotated Bibliography of Selected Chinese Reference Works (3rd utg.). Cambridge, MA: Harvard University Press. s. 146. ISBN 978-0-674-03851-6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]