Gunder Anton Jahren

Gunder Anton Jahren
Født8. aug. 1858[1]Rediger på Wikidata
Rakkestad
Død20. mai 1933[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, bonde Rediger på Wikidata
Embete
SøskenKristian E. Jahren
PartiHøyre
Centrum
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1921)
7. juni-medaljen
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930

Gunder Anton Johannesen Jahren (født 8. august 1858 på Jaren i Rakkestad, død 20. mai 1933 i Oslo) var en norsk gårdbruker og politiker (H), mest kjent som stortingsmann for Smaalenenes amt/Østfold fylke 1895–1900 og 1904–1930, landbruksminister 1920–1921, stortingspresident 1925–1927 og direktør i Norges Hypotekbank.

Familie, utdannelse og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Johannes Gundersen Jahren og hustru Sidsel Johanne Arnesdatter Grimstad på Jaren i Rakkestad.[2] En yngre bror var Kristian E. Jahren, som ble stortingsmann og ordfører i Rakkestad.[3]

Utover folkeskolen fikk han en beskjeden teoretisk utdannelse, men som likevel var god for bondesønner på hans tid; han gikk amtsskolen i flere vintre, jordbruksskole og handelsskole i Kristiania. I 1884 begynte han som kasserer og bokholder for Hans Jacob Hofgaard på trevarefabrikken på Sjåstad i Lier,[2][3] hvor det ble produsert dører, vinduer og lister, så vel som høvlede bord og planker.[4] Senere gikk Jahren til en tilsvarende stilling hos Hofgaards gamle forretningspartner Kristofer Myhre ved Christiania Trævarefabrik,[2][3] hvor det ble produsert rullegardiner og persienner.[5]

I 1888 giftet han seg med Lisa Georgine Hansdatter Bjørneby (Torp), datter av gårdbruker Hans Pedersen Bjørneby og Dorthea Kristine Torp i Degernes. De fikk flere barn. I 1889 kjøpte de gården Brekka med tilliggende eiendommer i Tomter i Hobøl. Han drev gården frem til 1918, men viet allerede fra 30-årsalderen mye av sine krefter til offentlige verv.[2][3]

Politiske og offentlige verv

[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom hadde Jahren venstresympatier, men kom til å bli høyremann.[6] Han var innvalgt i Hobøl herredsstyre 1891–1910 og ordfører 1894–1898.[3][7] Han var innvalgt på Stortinget fra Smaalenenes amt/Østfold fylke 1895–1900 og 1904–1930; i perioden 1906–1921 med flertallsvalg i enmannskretser som valgordning var han valgt fra Rygge krets.[3]

Han nedla størstedelen av sin innsats i komitéarbeidet i Stortingets landbrukskomité, hvor han satt som formann 1910–1912, 1919–1920 og 1922–1930. Han var lagtingspresident 1909–1920, 1922–1924 og 1925–1930 samt stortingspresident 1925–1927.[3] Han har blitt beskrevet som «lun, overbærende, tøyelig, rolig og smidig i sin fremferd», «alltid rommelig overfor andres meninger og derfor lett å samarbeide med». At Venstre lot ham sitte som lagtingspresident mens de hadde flertall, «var en honnør til hans saklighet og rutinerte politiske dyktighet».[6] Han stod også lenge i spissen for en bondegruppering utenfor partiene på Stortinget. Jahren var landbruksminister i Otto B. Halvorsens første regjering 1920–1921.[3]

Han opparbeidet seg en del økonomisk kunnskap. Han var statsrevisor 1910–1911, og i 1912 utnevnt til «direktør» (styremedlem) i Norges Hypotekbank. Jahren hadde ingen stor ballast som bankmann fra før, men hadde hatt verv i Hobøl sparebank, og tok med seg «den sosiale bondevennlige innstillingen» inn i direksjonen, som ble ledet av Otto Blehr. Jahren satt der frem til sin død.[6]

Han bodde i Oslo de siste årene av sitt liv, og døde der i 1933, 75 år gammel.[3] Han ble begravet på Vestre gravlund.[8]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1921 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 363[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Holtsmark, Bernt (1934). «Jahren, Gunder Anton Johannesen». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 585–586. 
  3. ^ a b c d e f g h i Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–45. Bind 1: Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 363–364. 
  4. ^ Bautz, Terje (7. mars 2013). «Sjaastad Trevarefabrikk ble etablert i 1876». Terra Buskerud. Arkivert fra originalen 9. januar 2019. Besøkt 8. januar 2019. 
  5. ^ Katalog over den norske industri- og kunstudstilling i Christiania sommeren 1883. Christiania. 1883. s. 27. 
  6. ^ a b c Kaartvedt, Alf og Hartsang, Leif Chr. (1952). Kongeriket Norges Hypotekbank 1852–1952. Oslo: Norges Hypotekbank. s. 314–316. 
  7. ^ Schøning, C. og Igsi, M. (1914). Hobøl herred 1814–1914. Bidrag til en bygdebeskrivelse. Fredrikshald. s. 64–65. 
  8. ^ «Dødsannonse». Aftenposten: 10. 22. mai 1933. 
  9. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 84. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Stortingspresident
1925–1927
Etterfølger