Gunnar Andersen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1890[1][2] Drøbak, Norge | ||
Død | 25. apr. 1968[2] (78 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, skihopper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Egebergs Ærespris (1918) | ||
Posisjon | Venstre half | ||
Klubber | |||
År | Klubber | ||
–1910 | Viking (Kristiania) | ||
1911–1924 | Lyn | ||
Landslag | |||
År 1911–1924 |
Lag Norge |
Kamper (mål) 46 (0) |
|
Gunnar Andersen (født 18. mars 1890 i Drøbak, død 25. april 1968 i Oslo)[3] var en norsk fotballspiller og skihopper.
Han startet karrieren i Oslo-klubben Viking,[4] men gikk i 1911 til Lyn der han spilte til 1924. Andersen debuterte på det norske landslaget i 1911 og ble kaptein i 1914, hvilket han var i 37 av sine 46 landskamper, blant annet da Norge vant sin første landskamp (3-1 over Danmark i 1918) og da Norge ble nordisk mester i 1919. I 1919 ble han den første som hadde spilt 25 landskamper. Han spilte sin siste landskamp i 1924 og hans 46 var da rekord.
Andersen deltok i to OL (Stockholm 1912 og Antwerpen 1920). Han var Norges lagkaptein i Antwerpen, hvor Norge sensasjonelt slo forhåndsfavorittene England. Etter OL ble han tatt ut som venstre half på «All Star Team».[5]
Etter sin aktive karriere var han fotballdommer, og han satt flere år i styret i NFF og uttakingskomiteen (UK) for landslaget.
Som skihopper satte Gunnar Andersen verdensrekord da han hoppet 47 meter i Gustadbakken på Modum i 1912.[6]
I 1918 ble han som førstemann tildelt Egebergs ærespris.