Gunnar Bøe | |||
---|---|---|---|
Født | 20. jan. 1917 Bergen | ||
Død | 9. des. 1989 (72 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Sosialøkonom, politiker, rektor ved Norges tekniske høgskole | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Milorg Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Norges Tekniske Vitenskapsakademi |
Gunnar Bøe (1917–1989) var en norsk sosialøkonom og politiker for Arbeiderpartiet. Han satt i Einar Gerhardsens regjering som statsråd i Lønns- og prisdepartementet, men er i dag mest kjent for mistanken om at han var agent for KGB og solgt norske graderte opplysninger til Sovjetunionen.
Han tok økonomisk embetseksamen i 1940, og fikk straks ansettelse i Prisdirektoratet. Etter krigen ble han sekretær hos statsminister Einar Gerhardsen, og fikk samme stilling hos finansminister Erik Brofoss i 1946.
I 1947 ble Bøe utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet, men gikk tilbake til Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet året etter og ble der i fem år.
Bøe var statsråd i Lønns- og prisdepartementet fra 1959 til 1962, og ble deretter rektor ved NTH. Han gikk av som statsråd i 1962 etter å ha tatt dissens i regjeringen på spørsmålet om Norge skulle ta opp medlemsforhandlinger med Fellesmarkedet.
Politiets sikkerhetstjeneste (den gang Politiets overvåkningstjeneste, POT) mistenkte Gunnar Bøe for å være spion for Sovjetunionen. Sovjetiske dokumenter som ble frigitt på 1990-tallet viste at han kunne være svært frittalende i møter med sovjetiske embetsfolk. Han hadde dekknavnet «George» og hadde en rekke møter med KGB-residenten Alexander Startsev. POT avlyttet Bøe og vurderte å sikte ham i 1967. Imidlertid fant de ikke bevisene tilstrekkelige nok.[1]I 1984 forsøkte POT å få til en samtale med ham om hans sovjetkontakter, men dette førte ikke frem. Nye opplysninger som styrker mistanken er kommet i offentlighetens søkelys via offentliggjøring av KGB-avhopperen Mitrokhins dokumenter i 2014.[2] Der kom det frem at Bøe ifølge et sovjetisk KGB-arkiv solgte norske graderte opplysninger til den fiendtlige makten Sovjetunionen under den kalde krigen.[3]