Gunnar Bovim | |||
---|---|---|---|
Født | 26. jan. 1960 (64 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Professor, nevrolog, forsker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Cand.med. (1985) | ||
Utdannet ved | Det medisinske fakultet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[1] | ||
Arbeidssted | Norges Tekniske Vitenskapsakademi NTNU | ||
Fagfelt | Nevrologi | ||
Gunnar Bovim (født 2. februar 1960 i Bergen) er en norsk lege. Han var rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) frem til august 2019. Etter at han fratrådte som rektor, gikk han over i en rådgiverstilling for rektor, og arbeider med forsknings- og utdanningspolitikk ved universitetet.[2] I tillegg har han ulike styre- og utvalgsoppdrag. Kunnskapsdepartementet oppnevnte et nytt styre for Forskningsrådet sommeren 2023. Bovim ble da utnevnt som ny styreleder.
Bovim ble utdannet lege i 1985 ved Universitetet i Bergen. Han videreutdannet seg til spesialist i nevrologi i 1993, og tok doktorgraden i nevrologi ved Universitetet i Trondheim samme år.
I 1998 ble han professor i nevrologi ved Det medisinske fakultet.
Fra 1996 til 1998 var han prodekan, og fra 1999 til 2005 dekan, ved Det medisinske fakultet. I perioden 2000–2005 var han leder for tematisk satsingsområde medisinsk teknologi ved NTNU.
I 2005 ble han ansatt som viseadministrerende direktør og i 2006 som administrerende direktør ved St. Olavs hospital. I 2009 begynte han som administrerende direktør i Helse Midt-Norge, en stilling han hadde til han tiltrådte som rektor ved NTNU i 2013.
Han ble ansatt som rektor ved NTNU 6. desember 2012,[3] og tiltrådte 1. august 2013.[4] I oktober 2016 ansatte NTNUs styre ham for en ny fireårsperiode.[5]
Bovim har – og har hatt – en rekke styreverv, nasjonalt og internasjonalt; blant annet som medlem av Hovedstyret og leder for Divisjonsstyret for samfunn og helse i Norges forskningsråd, og som leder av Norsk nevrologisk forening (1998–99). I perioden 2004–2007 var han Norges delegat i European Medical Research Council, og fra høsten 2013–2017 var han medlem i styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR). Medlem i Research Policy Working Group under European University Association (EUA) 2013–2017.
Bovim har publisert en rekke vitenskapelige artikler og ble i 1993 tildelt Norsk Migreneselskaps forskningspris. I 1995 mottok han Dr Ragnar Forbergs stipend.
I november 2016 tiltrådte han som ny styreleder for Oslo universitetssykehus HF.[6]
I 2018 ble han oppnevnt til styreleder i Innovasjon Norge for perioden 2018–2020, reoppnevnt for perioden 2020–2022.[7]
I 2019 fikk han både kritikk og ros for håndtering av ytringsfriheten i Eikrem-saken ved NTNU.[8][9][10]
Bovim valgte å trekke seg som rektor høsten 2019, to år før åremålsperioden var omme, etter å ha informert NTNUs styre om at han innledet et forhold til en av sine kolleger. Begge satt i NTNUs ledergruppe, og et eksternt advokatfirma ble innleid for å vurdere eventuelle habilitetsproblemer. Bovim ba imidlertid styret om å få slutte som rektor allerede før konklusjonen fra firmaet forelå.[11]
Etter sin avgang som rektor har han arbeidet med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver som rådgiver for NTNUs ledelse.[12][13]
I 2020 ble han oppnevnt som styreleder i Olavshallen AS og i Stiklestad nasjonale kultursenter AS, (senere endret navn til Museene Arven AS).
Fra 2020 er han styremedlem i Copenhagen Business School (CBS), og i Safetec AS (teknologifirma)
I 2021 ble Bovim oppnevnt av Helse-og omsorgsdepartementet i ekspertutvalg om bruk av koronavaksiner[14], av Forsvarsdepartementet til styremedlem i Forsvarets forskningsinstitutt, og av Kunnskapsdepartementet i ekspertutvalg for akademisk ytringsfrihet.[15]
I perioden 17. desember 2021 - 2. februar 2023 ledet Bovim Helsepersonellkommisjonen som la frem NOU 2023;4 Tid for handling[16]
i 2023 oppnevnte Kunnskapsdepartementet nytt styre for Forskningsrådet. Bovim ble utnevnt som ny styreleder, etter Kristin Halvorsen. Det nye styret skal fungere i fire år fra 1. juli 2023.[17]
I 2015 mottok han Den Norske Dataforenings topplederpris. I juryens begrunnelse het det blant annet: «Vinneren er en forkjemper for å sette søkelyset på utdanning innen IKT og realfag, noe Norge trenger for å utvikle ny industri. Vinneren leder en foregangsinstitusjon for samarbeid mellom akademia og næringsliv. Vinneren har en særdeles høy popularitet innad i institusjonen.»[18]