Gunnar Haarstad

Gunnar Haarstad
Født12. nov. 1916[1]Rediger på Wikidata
Død13. apr. 1992[1]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Gunnar Haarstad (1916–1992) var en norsk jurist og polititjenestemann, medlem av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og senere leder for Politiets Overvåkningstjeneste i femten år.

Tidlig liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Haarstad ble født i Nittedal som sønn av politisersjant Jørgen Haarstad og Agnes Azora Bordoe.[2] Han hadde sportsskyting som en av sine hobbyer og deltok flere ganger i den nasjonale konkurransen Landsskytterstevnet, hvor han vant juniorklassen tre år på rad.[3] I sitt første år som senior oppnådde han en fjerdeplass. Haarstad var også til stede under ISSF Verdensmesterskapet i skyting i Helsingfors i 1937, hvor han deltok i en skytekonkurranse mellom de skandinaviske hovedstedene.[4] Blant hans skolevenner fra videregående skole var Tore Gjelsvik, som tok private skyteundervisning fra Haarstad tidlig i 1940.[3] Etter å ha fullført sin videregående utdanning ved Oslo Katedral Skole i 1936, studerte han juss ved Universitetet i Oslo og ble uteksaminert som cand.jur. i 1941. Hans første jobb var som junioradvokat i Halden kommune.[2] Fra 1942 arbeidet han ved politiet i Oslo.[5] Haarstad giftet seg med Inger Tøger-Lie i 1942.[2]

Motstandsarbeid

[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Haarstad i den norske kampanjen. Senere deltok han i ulike motstandsaktiviteter, inkludert arbeid for den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU.[2] Han ble arrestert av tyskerne 11. juni 1944 og holdt i Møllergata 19 til 14. februar 1945, da han ble internert i Grini fangeleir frem til krigens slutt.[6]

Etterkrigskarriere

[rediger | rediger kilde]

Haarstad deltok som politietterforsker under rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1948 ble han nestkommanderende under leder Asbjørn Bryhn ved Politiets Overvåkningstjeneste (POT). Fra 1958 til 1967 var han politimester i Sør-Varanger kommune. Da Bryhn måtte forlate POT i 1967, returnerte Haarstad til Politiets Overvåkningstjeneste som ny leder og ledet tjenesten frem til han gikk av med pensjon i 1982.[2][7] Etter pensjoneringen publiserte han boken I hemmelig tjeneste. Etterretning og overvåkning i krig og fred i 1988. Han døde i Bærum kommune i 1992.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Haarstad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Eriksen, Knut Einar. «Gunnar Haarstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ a b Gjelsvik, Tore (1999). Snart kommer vår dag (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 31–37. ISBN 82-03-22393-1. 
  4. ^ Haarstad, Gunnar (1988). «Studentertid og militærtjeneste». I hemmelig tjeneste (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 9–14. ISBN 82-03-15751-3. 
  5. ^ Haarstad 1988: pp. 30-31
  6. ^ Børre R. Giertsen, red. (1946). «17702. Haarstad, Gunnar». Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 619. 
  7. ^ Henriksen, Petter (red.). «Gunnar Haarstad». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.