Gunnar Henningsmoen | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1919[1]![]() | ||
Død | 23. apr. 1996[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Paleontolog, professor ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Nils H. Henningsmoen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi |
Gunnar Henningsmoen (født 17. september 1919, død 23. april 1996) var en norsk paleontolog.
Henningsmoen ble født i Kristiania som sønn av oberst Nils H. Henningsmoen. I 1962 giftet han seg med Kari Egede Larssen.
Han ble student i 1939 og ble uteksaminert med en cand.real. grad fra Universitetet i Oslo i 1946. Under andre verdenskrig var han noen år i eksil i Sverige, etter at Universitetet i Oslo ble stengt. Han ble ansatt som kurator ved Paleontologisk Museum i 1948 og forfremmet til førstekurator i 1956. Han fullførte dr.philos.-graden i 1957 med arbeidet The trilobite family Olenidae. Han var generalsekretær i Den Internasjonale Kommission for Stratigrafi fra 1960 til 1965, gjesteprofessor ved University of Kansas fra 1966 til 1967, og professor ved Universitetet i Oslo fra 1967. I tillegg til sine vitenskapelige publikasjoner, er han kjent for den populærvitenskapelige utgivelsen Trilobitter i 1977.
Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1965 og var styremedlem av Norges geologiske undersøkelse i 1970.