Guðmundur Kamban | |||
---|---|---|---|
Født | 8. juni 1888[1][2][3] Sveitarfélagið Álftanes[4] | ||
Død | 5. mai 1945[1][2][3] (56 år) København | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, skribent, dramatiker | ||
Nasjonalitet | Island | ||
Gravlagt | Fossvogur kirkegård[5] | ||
Guðmundur Kamban, opprinnelig Jónsson (født 8. juni 1888 Litlabæ på Álftanesi på Island, skutt 5. mai 1945 i København i Danmark)[6] var en islandsk dramatiker, regissør og forfatter.
Han ble født i nærheten av Reykjavík som sønn av kjøpmann Jon Hallgrimsson og Guðny Jónsdóttir Pálsson. Han ble student, og arbeidet i studietiden som journalist i en islandsk avis.
I 1910 begynte han studier ved Københavns Universitet, hvor han spesialiserte seg i litteratur.
I 1914 debuterte han med skuespillet Hadda Padda som samme år fikk urpremiere på Det Kongelige Teater og ble hyllet av litteraturkritikeren Georg Brandes. I 1915 flyttet han til New York, og giftet seg her med en av skuespillerne i Hadda Padda – Agnete Jensen Egeberg. De fikk en datter i 1921. Det lyktes ikke Kambam å etablere seg i USA, og i 1917 flyttet han tilbake til København med sin kone. Etter USA-oppholdet ble han en innbitt samfunnskritiker, ikke minst når det gjaldt samfunnets inhumane behandling av kriminelle.
I 1920 fikk han suksess på Dagmarteatret med stykket Vi mordere og ble ansatt som regissør ved samme teater. Stykket ble også vist i Oslo, hvor hovedrollen Norma, ble spilt av Johanne Dybwad.[7] Kamban skrev også historiske romaner, basert på de islandske sagaer, deriblant Skálholttrilogien (1930-1932). I 1923 regisserte han filmen om Hadda Padda og i 1926 Det sovende hus.[8]
Han flyttet til London i 1934, og ble samme år æresdoktor i Island. I 1935 dro han videre til Berlin og vendte i 1938 tilbake til København.
Under okkupasjonen av Danmark mottok Kamban tyske forskningsmidler, og ble heretter sett på som kollaboratør.[9] Da de tyske styrkene kapitulerte den 5. mai ble han etter et håndgemeng skutt i sitt hjem av danske motstandsfolk.[10] Hans lik ble siden ført til Island, hvor det ble begravet på Fossvogur kirkegård.