Gyldenløve

Ulrik Frederik Gyldenløves monogram med krone og elefantorden fra Herregården i Larvik

Gyldenløve er et familie- eller slektsnavn som er mest kjent som etternavn til tre dansk-norske kongers barn født utenfor ekteskap. Samtlige av disse barna hadde dessuten Christian/Christiane og/eller Ulrik som fornavn. Etternavnet ble noen ganger skrevet Güldenløwe, Guldenlew og Gyldenloewe.

Barn av Christian IV

Christian IV (1577-1648) vedkjente seg tre sønner født utenfor ekteskap med tre ulike kvinner:

• Christian Ulrik (1611–1640). Moren var Kirsten Madsdatter.
• Hans Ulrik (1615–1645). Moren var Karen Andersdatter.
• Ulrik Christian (1630–1658). Moren var Vibeke Kruse.

Barn av Fredrik III

Frederik III (1609-70) hadde utenfor ekteskap sønnen:

• Ulrik Fredrik (1638–1704). Han var innehaver av det såkalte grevskapet Laurvigen (Larvik) i Norge, men brukte ikke selv grevetittel. Moren var Margrethe Pape. Hans sønn var Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig som arvet grevskapet.

Barn av Christian V

Christian V (1646-99) hadde fem barn med sin elskerinne Sophie Amalie Moth. De fikk etternavnet Gyldenløve i 1679.

• Christiane (1672–1689).
• Christian (1674–1703), greve til Samsøe.
• Sophie Christiane (1675–1684).
• Anna Christiane (1676–1689).
• Ulrik Christian (1678–1719).

Etterkommere i mannslinjen ble av kongen tildelt grevetittel og navnet Danneskiold. Av disse døde grenen Danneskiold-Laurvig ut i mannslinjen i 1783. Christian Gyldenløves etterkommere derimot, grevene av Danneskiold-Samsøe, lever stadig.

Våpenskjold

Navnet Gyldenløve på de dansk-norske kongenes utenomekteskapelige barn, har sammenheng med at løve og gull inngikk i de sammensatte våpenskjoldene som kongene tildelte disse personene. Både gull og løve er vanlige i våpenskjold fra alle europeiske land helt fra middelalderen. Likevel hadde gull og løve en høy prestisje på 1600-tallet, fordi gull-farget løve finnes i det norske kongevåpenet, mens blå løver på gull bunn finnes i det danske. Disse motivene fantes derfor i det dansk-norske unionsvåpenet.

En annen «Gyldenløve-slekt»

Nils Henrikssons gyldne løve i våpen i Austråttborgens heraldikk

Avbildning i Danmarks Adels Aarbog tegnet 1895 av arkivar Anders Thiset

Gyldenløve er dessuten et slektsnavn som i nyere tid er blitt tillagt en framstående norsk slekt i middelalderen, fordi medlemmer av denne slekten hadde en løve i gull i sitt våpenskjold. Våpenet har delt skjold med øverst enten ett felt i gull med gående, rød løve; eller rødt med en løve i gull, og nederste felt rutet av gull og rødt.

Slektsmedlemmer på 1400-tallet brukte også andre våpen. Løven antas å symbolisere at slekten nedstammet fra kongeætten. Slekten kalles også Nils Henrikssons slekt etter riksråden Nils Henriksson til Austråt, gift med Inger Ottesdotter Rømer. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet. Mannslinjen av slekten anses utdødd. Han døde i 1523 uten sønner i ekteskapet. En utenomekteskapelig sønn, magister Henrik Nielssøn, hadde trolig igjen en sønn ved navn Christoffer Henriksson. Den utenomekteskapelige Gyldenløve-grenen er trolig utdødd med ham.

Skjoldet og slekten nevnes i Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker (Oslo 1933)

Litteratur

• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933