Günther Storck
| Günther Storck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. okt. 1938 Borken | ||
| Død | 23. apr. 1993 (54 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Günther Storck (født 2. oktober 1938 i Borken i Tyskland; død 23. april 1993 i München) var en tysk katolsk prest og tradisjonalistisk biskop med ordinasjonssuksesjon etter Pierre Martin Ngô Đình Thục. Han ble ansett som meget konservativ og anti-modernistisk og var senere en viktig representant for sedesvakantisme og sedesprivasjonisme (papa materiáliter, sed non formáliter) i Tyskland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Storck kom fra en håndverkerfamilie i Münsterland. Faren døde tidlig. Den unge Günther Storck ble sett på som mentalt svært følsom og høyt begavet. Etter å ha fullført gymnasium i 1958 studerte han først tysk og klassisk filologi i Münster, Berlin og München. I 1962 begynte han på Collegium Borromaeum teologiske høyskole i Münster. Avgjørelsene fra Det andre Vatikankonsil var for ham motbydelige. Han fortsatte studiene i München fra 1967.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 21. september 1973 ble han ordinert til prest i Egg i Sveits av biskop Blasius Kurz O.F.M., de jure apostolisk prefekt for Yongzhou (Folkerepublikken Kina). Storcks lærer, Fichte-forskeren og sedisvakantisten Reinhard Lauth, hadde tatt kontakt med Kurz. Valget av sted for prestevielsen falt på en avsidesliggende kirke i Sveits fordi man fryktet at den daværende erkebiskop av München, kardinal Julius Döpfner, ikke ville gi tillatelse til at den ble gjennomført i hans bispedømme, da Günther Storck allerede var i arbeid som assistent for Leo Scheffczyk ved universitetet i München og var nå kjent der for sin antimodernistiske holdning. Etter ordinasjonen virket Storck midlertidig som predikant og feiret gudstjenester i huskapeller eller private oratorier.
I 1976 mottok Storck, nå kirkerettslig inkardinert i et kinesisk bispedømme, sin doktorgrad i teologi fra det katolske teologiske fakultetet ved Ludwig Maximilians-universitetet i München. Avhandlingen hans hadde tittelen «Die Gottesidee der Wissenschaftslehre J.G. Fichtes» og handles om erkjennelse og erkjennelsebarheten av den absolutte Gud, hvoretter den gikk videre til rettferdiggjørelsen av den katolske treenighetslæren.
Likeså i 1976 brøt Günther Storck med Lauths gruppe og sluttet seg til prestebrorskapet St. Pius X under den franske erkebiskopen Marcel Lefebvre. Han var allerede blitt suspendert av paven i 1976, men fortsatte å organisere prester og gi pastoral omsorg, inkludert konfirmasjon. Misfornøyd med det han så som Lefebvres myke kurs overfor pave Paul VI, som erkebiskop Lefebvre alltid anerkjente som pave og leder av den katolske kirke til tross for betydelige meningsforskjeller, skilte Storck seg også fra dette fellesskapet i 1979.
Storck anerkjente ikke valget og styringsmakten til Paul VI som gyldig. En gruppe sedevakantister dannet seg rundt Storck i Sør-Tyskland. På grunn av hans avvisning av kirkelig fellesskap med pave Paul VI var Storck nå skismatisk i henhold til katolsk kirkelov.
I 1980/81 grunnla Storck sitt eget Heilig Blut-seminar, først i Feldafing og senere i München, hvor han virket som foreleser. For sine prestekandidater søkte han først støtte fra emeriterte katolske biskoper, som biskop Vitus Chang, som flyktet til Vest-Tyskland fra Kina. Men hans forsøk på å finne en katolsk (hjelpe)biskop for sitt sedesvakantist- eller sedssprivasjonsseminar var mislykket.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 30. april 1984 ble Günther Storck ordinert til biskop i Étiolles ved Paris av den likeså skismatiske Michel Guérard des Lauriers. Og fra 28. oktober 1989 ordinerte han selv fire prester i München.
Fra en ung alder led Storck av leversykdom, som til slutt førte til hans død 23. april 1993. Han ble gravlagt i Münchens Westfriedhof.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Youhanan VIII Hormez (1760-1838)
- Biskop Isaie Jesu-Yab-Jean Guriel (1758-1833) *bispeviet 1795
- Erkebiskop Augustin Hindi (?-1828) *1804
- Patriark Joseph VI Audu (1790-1878) *1825
- Patriark Pierre Élie XII Abbolyonan (1840-1894) *1874
- Patriark Yousef VI Emmanuel II Thomas (1852-1947) *1892
- Biskop François Daoud (David) (1870-1939) *1910
- Erkebiskop Antonin-Fernand Drapier, O.P. (1891-1967) *1929
- Erkebiskop Pierre Martin Ngô Đình Thục (1897-1984) *1938
- Thuc-linjen (sedesvakantistisk eller sedesprivasjonistisk)
- Erkebiskop Pierre Martin Ngô Đình Thục (1897-1984) *1938
- Biskop Michel-Louis Guérard des Lauriers (1898-1988) *1981
- Biskop Günther Storck (1938-1993) *1984
- Thuc-linjen (sedesvakantistisk eller sedesprivasjonistisk)
Literatur
[rediger | rediger kilde]- Günther Storck: Die Gottesidee in der Wissenschaftslehre J. G. Fichtes. Darstellung des Absoluten und Entfaltung der Relevanz der Wissenschaftslehre in der Erörterung theologischer Grundfragen. Diss. München 1976 (nicht im Buchhandel).
- (de) Eric Steinhauer: «Storck, Günther» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 19, Nordhausen 2001, ISBN 3-88309-089-1, sp. 1343–1346.
Referanser
[rediger | rediger kilde]