Halocypridina | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Halocypridina Dana, 1853 | |||
Hører til | |||
Halocyprida, Myodocopa, muslingkreps, krepsdyr, leddyr, dyr | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 230 - noen tusen | ||
Habitat: | hav (saltvann), oftest bunndyr | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Halocyprida er den ene av to underordener (den andre er Cladocopina) av ordenen Halocyprida innenfor gruppen Myodocopa, en gruppe muslingkreps, som er små krepsdyr. Denne underordenen har igjen 2 overfamilier og 2 familier, og enten om lag 230 arter eller noen tusen arter, avhengig av hvilken klassifikasjon som anvendes. Skillene mellom de ulike gruppene av muslingkreps er usikre, og stort sett basert på morfologi snarere enn molekylær analyse.[1]
Det som kjennetegner denne underordenen er at den har et sjette par med bein, mens Cladopina ikke har et synlig sjette beinpar. Som en del av Myodocopa-gruppen har Halocypridina-artene for øvrig mykt skall (carapax) på overkroppen (thorax) og lang ytter-gren (i stedet for lang inner-gren) på andre antenne-par. [2] Det særegne for Halocyprida er at antennen sitter på et feste som mangler den nebb-liknende utveksten (rostrum) som vi finner hos Myodocopida. [3] Dessuten er 5. og 7. ledd av underkroppen annerledes enn hos Myodocopida. Individene er som regel rundt 1 mm lange.
Alle artene i gruppen lever i saltvann. Det finnes mange planktoniske arter i denne gruppen, men mange lever nær bunnen. De pløyer seg igjennom bunnslammet og eter detritus og alger.
Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systamiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner muslingkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin and Davis[4], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [5] - og i hovedregel WoRMS-databasen.[6]