Hamdan Qarmat
| Hamdan Qarmat | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær | ||
| Embete | |||
Hamdan Qarmat ibn al-Aschath (arabisk: حمدان قرمط بن الأشعث, Ḥamdān Qarmaṭ b. al-ʾAšʿaṯ) var en betydelig misjonær for ismailittene i Irak ved slutten av 800-tallet.
Hamdan Qarmat var en svært tidlig tilhenger av ismailittene i Irak. Han anerkjente ledelsen i det syriske Salamya (de senere fatimidene), som gjorde krav på å representere den okkulterte syvende imam Muhammad ibn Ismail. I siste kvartal av 800-tallet overtok han ledelsen av misjonen og kunne finne en stor tilhengerskade blant Iraks bønder og i kretser innen Bagdads hoffaristokrati og riksforvaltning.
Under al-Jannabi kunne han utvide ismailittenes innflytelse i Golfregionen i al-Hasa og Bahrain. Likesom misjonærene Ibn Haushab og Abu Abdallah al-Shi'i begynte også Hamdan Qarmat å bevæpne sine tilhengere, og etablerte i 892 med Mahtamabad ved Kufa et første befestiet støttepunkt.
I 899 kom det imidlertid til et skille, idet Said (Abdallah al-Mahdi) og ikke den forventede Muhammad ibn Ismail i Salamya åpenbarte seg som ismailittenes imam. At Said gjorde krav på imamatet for seg selv og sin etterslkt, ble ikke godtatt av mange ismailitter, fremfor alt i Irak. Også Hamdan Qarmat holdt fortsatt fast ved den opprinnelige mahdi-figur. Også etter at Hamdan Qarmat forsvant etter splittelsen, beholdt hans tilhengere stor innflytelse i Irak og fremfor alt i østre Arabia til inn på 1000-tallet. Etter Qarmat wurden skulle de bli kalt qarmater.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heinz Halm: Das Reich des Mahdi, C. H. Beck München, 1991