Hannes Schneider | |||
---|---|---|---|
Født | 24. juni 1890[1][2][3] Stuben | ||
Død | 26. apr. 1955[4][5][6][7] (64 år) North Conway[8][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, alpinist | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Hannes Schneider egentlig Johann Schneider (født 24. juni 1890 i Stuben am Arlberg, død 26. april 1955 i North Conway, USA) var en østerriksk alpinist og skuespiller.
Schneider startet i sitt første skirenn i 1907, og ble samme år ansatt som skilærer ved Hotel Post i St. Anton. der han begynte å arbeide med det som senere skulle bli kjent som Arlberg-teknikken. Etter å ha tjenestegjort i den østerrikske hæren under første verdenskrig, kom han tilbake til Hotel Post. I 1922 grunnla han en skiskole som raskt ble meget populær.
I mellomkrigstiden var han med på å lage skilitteratur og skifilmer i samarbeid med Arnold Fanck. I 1920 spilte de sammen inn dokumentarfilmen Das Wunder des Schneeschuhs, som baserte seg på Arlberg-teknikken. Bilder fra filmen ble senere brukt som illustrasjoner i boken med samme navn, som ble utgitt i 1925. I 1931 ble den oversatt til engelsk med tittelen The Wonders of Skiing. Samme år gav de ut en ny skifilm, Der weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs, der Schneider igjen spilte hovedrollen, men nå sammen med den unge skuespilleren Leni Riefenstahl samt andre alpiness som Rudolph Matt og Gustav «Guzzi» Lantschner.
Hannes besøkte USA i 1936 for å demonstrere sin skiteknikk i forbindelse med en vintersportsmesse i Boston Garden. Han kjørte opp og ned i en kort trebakke som var dekket med oppraspet is. To uker senere gjentok han den samme forestillingen i Madison Square Garden.
Hannes Schneider var av jødisk herkomst, og fikk problemer med nazistene og ble satt i fengsel kort tid etter Anschluss, Nazi-Tysklands annektering av Østerrike. Med hjelp fra USA ble Hannes Schneider i 1939 smuglet til Cranmore Mountain Ski Resort i North Conway, New Hampshire, og under andre verdenskrig trente han en divisjon i USAs armé, der sønnen Herbert tjenestegjorde.
Schneider utvidet vintersportssenteret i Mount Cranmore, som etter hvert ble hans bopel. I en alder av 65 år døde han av hjerteinfarkt.