Hanns Johst | |||
---|---|---|---|
Født | 8. juli 1890[1][2][3][4] Seerhausen | ||
Død | 23. nov. 1978[1][2][3][4] (88 år) Ruhpolding[5] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, lyriker, skribent | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[6] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Kampfbund für deutsche Kultur Schutzstaffel[6] | ||
Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1940) | ||
Hanns Johst (født 8. juli 1890 i Seerhausen ved Riesa i Sachsen, død 23. november 1978 i Ruhpolding) var en tysk lærer, dramatiker og ekspresjonistisk og senere nasjonalsosialistisk dikter.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1932 og fikk etterhvert graden Gruppenführer i SS.
Johst vokste opp som sønn av en folkekolelærer i Oschatz og Leipzig auf, og i sistnevnte begynte han i 1902 på det nylig etablerte Königin-Carola-Gymnasium, og tok abitur der i 1911.[7] I tenårene tenkte han på å bli misjonær, Som 17-årig var han en kort tid pleier på Bodelschwingh’schen Anstalt i Bethel.
Johst studerte så medisin og filosofi, og senere kunsthistorie. Han meldte seg frivillig til militærtjeneste i 1914 og kjempet i første verdenskrig. Etter krigen slo han seg i 1918 ned ved Starnberger See i Bayern.
Hans tidligste verker var inspirert av ekspresjonismen (som f.eks. Der Anfang (1917) og Der König (1920)). Senere hengav han seg til naturalistisk psykologi (Wechsler und Händler (1923), Thomas Paine (1927). Innslagene av völkisch og antijødisk tematikk oppstod gradvis, og var fast etablert i 1922.
I 1935 ble Johst president for Reichsschrifttumskammer (underlagt Reichskulturkammer) og Deutsche Akademie für Dichtung. I Standpunkt und Fortschritt (1933) hadde han tilkjennegitt sin tilslutning til Adolf Hitlers ideologi.
Med skuespillet Schlageter, dedisert til Adolf Hitler, fikk Johst sin største teatertriumf. Dramaet, som han hadde arbeidet med fra 1929 til 1932, ble uroppført 20. april 1933 - Hitlers fødselsdag. Schlageter ble oppført på teatre i over tusen tyske byer. For Johst innbragte dette knapt 50.000 Reichsmark tantiemer. Stykket beskjeftiger seg med frikorpskjemperen Albert Leo Schlageter, som under Ruhrokkupasjonen i 1923 ble dømt til døden av en fransk militærdomstol etter at han hadde foretatt angrep på militære kommunikasjonspunkter. Johst proklamerte ham som «Det tyske Rikes første soldat». Det her som Johst skrev den setning som vanligvis feilaktig legges i Hermann Görings munn (eller noen ganger tilskrives Heinrich Himmler):
«Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning». («Når jeg hører ordet kultur ... avsikrer jeg min Browning!»)