Hans Feibusch | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1898[1][2][3][4] Frankfurt[5] | ||
Død | 18. juli 1998[1][2] (99 år) London | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, grafiker, designer | ||
Nasjonalitet | Tyskland Storbritannia[6] | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Hans Nathan Feibusch (født 15. august 1898 i Frankfurt am Main, død 18. juli 1998 i London) var tysk maler og grafiker. Han er kanskje best kjent for sine religiøse frescomalerier, i over 30 kirker i England. Forøvrig har han laget 12 store verdslige fresker til kommunehuset i Newport med motiver fra byens historie. Disse ble malt mellom 1961 og 1964.
Han studerte malerkunst ved Høyskolen for kunst i Berlin under professor Karl Hofer.
Han tjenestegjorde for den tyske hæren på Østfronten under første verdenskrig, 1916-1918.
Fra 1925 bodde Feibusch atter i Frankfurt, der han ble medlemmer av Frankfurts kunstnerforbund (Frankfurter Künstlerbund) og fikk benyttet et atelier ved karmelittklosteret, sammen med Rudolf Heinisch og Benno Elkan. I 1931 mottok han i 1931 den prøyssisk estatspris fra Max Liebermann, for bildet Der Fischhändler.
Bare to år etter, i 1933, ble han utelukket fra Frankfurter Künstlerbund - han var jøde.
I 1937 ble han erklært for entartet av nazistene, men han hadde allerede flyttet til England i 1933. To av verkene ble beslaglagt.[7] Et av dem var Zwei schwebende Figuren (konfiskert i Städtische Galerie i Frankfurt am Main) ble på utstillingen Entartete Kunst i München presentert sammen med arbeider av Jankel Adler og Marc Chagall under overskriften «Offenbarung der jüdischen Rassenseele».[8]
Feibusch, som var kommet seg til England, sluttet seg til kunstnergruppen London Group i 1934. Året etter giftet han seg med Sidonie Cranmer, en fatter av David Gestetner, og Max Cramerd fraskilte kone. De fikk ingen barn. Han sverget troskap til den britiske krone i 1940.
Hans første offentlige murfreske var The Footwashing (1937), for New Methodist Hall i Colliers Wood, etter oppdrag fra Edward D. Mills. Han var venn av George Bell, den anglikanske biskop av Chichester, og det var ved hans innflytelse at han begynte å få kirkelige oppdrag til fresker med religiøse motiver . Blant de første var i biskopens privatkapell i bisperesidensen i Chichester. Mange, men ikke alle, av hans fresker skulle bli i bispedømmet Chichester, som en Pilgrim's Progress i St Elisabeth's i Eastbourne, Christ in Majesty i St Mary's Church i Goring-at-Sea), Den bortkomne sønn i All Saints i Iden, St John Baptising Christ i baptisteriet i Chichester Cathedral, og en fødselsscene i St Wilfrid's Church i Brighton. Andre var i kirker i Coventry, Wellingborough, Preston, Paulsgrove og Exeter; Christchurch Priory i Dorset; og andre i St Ethelburga's Bishopsgate og St Alban the Martyr i Holborn i London.
Han første utstilling i landet var under Royal Academy summer exhibition i 1944.
Han skapte en svær stort treenighetsscene i St Alban the Martyr i Holborn i 1966 - hans største enkeltstående arbeids - sammen med det fjorten korsveisstasjoner og en bronsefigur av Kristus utenfor kirken. Han konverterte til kristendommen og ble døpt og konfirmert i Church of England i 1965, ogdet var i St. Albans-kirken han gikk til gudstjeneste.
Et annet stort arbeide er Adoration of the Cross i St Michael and All Angels i Harrow. Mer arbeid i London var i St John's Church i Waterloo.
Han gjorde også ikkereligiøse arbeider i landsbyen Portmeiron i Wales som resultat av hans vennskap med Clough Williams-Ellis, og hans portrett av Ellis er i National Portrait Gallery. Han dekorerte også bygninger i Dudley og Newport. En serie på tolv store murfresker av Feibusch dekorerer Newport Civic Centre og gjengir byens historie. De ble utført i perioden 1961-4. Dolman Theatre i Newport har en murfreske malt av Feibusch i 1967.