Hans Hansen Bergen | |||
---|---|---|---|
Født | 1610 | ||
Død | 1654 | ||
Beskjeftigelse | Bonde | ||
Barn | Annetje Hansen Bergen[1] Brechtje Hanse Bergen[1] Marritje Hansen Hansen Rutgers[2] Lt. Michael Hansen Bergen[2] Jacob Hansen Bergen[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Hansen Bergen (født ca. 1610, død 1654) var en av de første europeiske bosetterne i den Nederlandske kolonien Ny Amsterdam, og en av ca. 50 kjente immigranter fra Norge til Ny Amsterdam, senere New York. Hans Hansen kom fra Bergen og var skipsbygger av yrke, men hadde tobakksplantasje på Manhattan og senere kjøpte han et stort område i dagens Brooklyn for tobakksdyrking. Hans Hansen og hans familie bodde på Mannhattan til ca. 1654.[3]
Hans Hansen eide en tomt nær dagens Pearl Street, og opptil det daværende fortet. Senere flyttet familien (enken og barna) til Wallabout Bay i Brooklyn, og de var av de første bosetterne der. Wallabout Bay (Kvalbukta) er i dag området for marinens skipsverft i Brooklyn. Hans Hansen Bergen er felles forfar til Bergen-familien på Long Island og New Jersey. Bergen Street, Bergen Street Station, Bergen Pizza, Bergen Bagels i Brooklyn har direkte eller indirekte navn etter Bergen-familien i New York. Derimot har Bergen-navnet i New Jersey ingen sammenheng med Bergen-familien på Brooklyn eller Bergen i Norge.
Hans Hansen Bergen utvandret til Ny Amsterdam i 1633 og han dukker opp i kildene med litt ulike navn, vanligvis som Hans Hansen Noorman eller Hans Hansen Boer. (Boer er hollandsk for 'bonde.').[4] Hans Hansen er også referert til som Hans Noorman, Hans Hanszen, Hans Hanszen Noorman, Hans Hanszen de Noorman, Hans Hanszen Van Bergen in Norweegan eller bare rett frem Hans Hansen.[5]
I 1639 ble Hans Hansen gift med Sarah Rapelje, datter av Jorens Janson de Rapalje. Sammen fikk de åtte barn, og som enke giftet Sarah seg igjen med Teunis Gysbert Bogaert.
Familien Bergen hadde tilhold i Brooklyn til nyere tid og eide større landområder der. Det har blitt hevdet at så sent som midt på 1800-tallet benyttet Bergen-familien fremdeles nederlandsk som talespråk. Teunis G. Bergen, selv av Bergen-familien, gav i 1866 ut en omfattende familiehistorie.[6]