Hans Olav Tungesvik | |||
---|---|---|---|
Født | 22. mai 1936 Skånevik | ||
Død | 16. juni 2017[1] (81 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Politiker, psykiater | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Steinulf Tungesvik | ||
Parti | Kristelig Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Livsvernprisen (2001) |
Hans Olav Tungesvik (1936–2017) var en norsk psykiater, nynorskforkjemper og stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti fra Hordaland i to perioder fra 1977 til 1985.
Han ble cand.med. i 1964 og ble spesialist i psykiatri i 1975. Fra 1975 til 1977 var han fylkespsykiater i Finnmark. Han arbeidet også som daglig leder ved Frihamn psykiatriske senter i Skånevik,[2] og var sjeflege ved Modum Bad (1995-1997). Han drev egen praksis fra 1985.[3]
Fra 1970 til 1977 ble han kjent som «Radiolegen» i forbindelse med programmet Et kvarter med legen, som ble sendt hver annen uke.[4] Mange av de tilfellene som kom opp i disse programmene, fortalte han om i boka 30 kvarter med legen fra 1974.[3]
Hans Olav Tungesvik begynte sin politiske karriere i Venstre, der han blant annet var fylkesleder i Hordaland Venstre. Etter landsmøtet på Røros i 1972, der partiet sprakk, var Tungesvik en av dem som trakk seg ut av partiet.[5] Etter et par år gikk han over til KrF.
Hans Olav Tungesvik var leder for Noregs Mållag fra 1965 til 1970. I 1969 bestemte Stortinget gjennom grunnskoleloven at parallelle utgaver av lærebøker på bokmål og nynorsk skulle komme ut samtidig, et resultat av Tungesviks arbeid. Akademiet i Rauland ble stiftet i Tungesviks tid som leder. Han var også leder av studentmållaget i Oslo i 1959 og tok initativet til Norsk målungdom i 1961. Han ble æresmedlem i mållaget i 2014.[4] Sønnen, Senterpartiet-politikeren Steinulf Tungesvik, hadde ledervervet i Noregs Mållag en periode i 2005, 40 år etter at faren inntok den samme stillingen.
I 2007 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1995 ble han tildelt Etne kommunes kulturpris. I 2001 ble han tildelt Livsvernprisen av organisasjonen Menneskeverd, sammen med Carl Magnus Edenbrandt.
Han var opptatt av å holde seg i god fysisk form. Han døde etter å ha vært utsatt for et uhell mens han syklet i Skånevik.[6][7]