Hans von Rosen | |||
---|---|---|---|
Født | 8. aug. 1888[1][2] Norsholm | ||
Død | 2. sep. 1952[1] (64 år) Norrköping | ||
Beskjeftigelse | Skribent, dressurrytter | ||
Utdannet ved | Handelshøyskolen i Stockholm | ||
Ektefelle | Linde Klinckowström-von Rosen | ||
Far | Fredrik von Rosen | ||
Mor | Eva Anna Maria Adelswärd | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Ridder av Vasaordenen | ||
Hans Robert von Rosen (født 8. august 1888, død 2. september 1952) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Von Rosen ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Gustaf Lewenhaupt på hesten «Medusa», Fredrik Rosencrantz på «Drabant», Gustaf Kilman på «Gåtan» og von Rosen på hesten «Lord Iron». Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen ble han olympisk mester for andre gang, også denne gang i sprangridning lagkonkurranse, men med hesten «Poor Boy». I den individuelle dressurkonkurransen kom han på tredjeplass med hesten «Running Sister» bak to landsmenn.