Hansjörg Vogel

Hansjörg Vogel
Født16. mars 1951[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Bern
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1976–), katolsk biskop (1994–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1994–1995) Rediger på Wikidata
NasjonalitetSveits
Bispedømmet Basel, som har bisperesidens i Solothurn.

Hansjörg Vogel (født 16. mars 1951 i Bern i Sveits) er en sveitsisk katolsk teolog. Han var fra 1994 til sin fratreden i 1995 katolsk biskop av Basel.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Den 28. november 1976 ble Hansjörg Vogel presteviet.

Biskop av Basel

[rediger | rediger kilde]

Etter at han var blitt valgt til biskop av Basel og dette valget var blitt approbert av pave Johannes Paul II ble han den 4. april 1994 viet til biskop. Hovedkonsekrator var hans forgjenger i embedet, biskop Otto Wüst; medkonsekrerende var biskopen av Lausanne, Genève og Fribourg, Pierre Mamie, og Basels hjelpebiskop Joseph Candolfi.

Fratreden, sølibatsbrudd

[rediger | rediger kilde]

Den 2. juni 1995 fratrådte Vogel fra sitt embede, etter at det var blitt kjent at han snart skulle bli far..[2]

Deretter inngikk han borgerlig ekteskap med den 42-årige moren til hans i september 1995 fødte datter.

Han arbeidet fra 1996 til 1998 som prosjektleder ved Flüchtlingsdienst des Schweizerischen Arbeiterhilfswerk og deretter som vitenskapelig medarbeider ved det sveitsiske Røde Kors' terapisenter for torturofre. ved siden av tok han utdannelse til analytisk psykolog ved Carl-Gustav-Jung-Institut i Küsnacht. I januar 2001 til sin førpensjonering i 2011[3] var han utlendinge- og integrasjonsleder i kanton Luzern.

  • Busse als ganzheitliche Erneuerung. Praktisch-theologische Perspektiven einer zeitgemässen Umkehrpraxis, dargestellt am Fastenopfer der Schweizer Katholiken. Universitäts-Verlag, Freiburg im Üechtland 1990, ISBN 3727806664 (Praktische Theologie im Dialog, Bd. 4).

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephan Leimgruber: Hansjörg Vogel (1993–1994) – Bischof in radikal pluralistischer Gesellschaft. I: Urban Fink, Stephan Leimgruber (utg.): Die Bischöfe von Basel 1794–1995. Universitäts-Verlag, Freiburg im Üechtland 1996, ISBN 3727810696, s. 377–400.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021056, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «IL VESCOVO SI DIMETTE ' ASPETTO UN FIGLIO' - la Repubblica.it». 
  3. ^ I: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 30. januar 2022.  (pdf; 371 kB)
  4. ^ vogh, lest 30. januar 2022